Hopp til innhold

Urfolksdrapene fortsetter: – Alle som ikke liker oss, føler de kan drepe oss

En 15 år gammel gutt ble fredag funnet brutalt drept i et urfolksreservat i Amazonas. Brasilianske myndigheter frykter rasistiske motiv.

Demonstrasjon i Madrid

FLERE DREPT: Sonia Guajajara har mistet fire av sine egne i Guajajara-folket de siste ukene.

Foto: Andrea Comas / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Drapet på 15-åringen Erisvan Soares Guajajara gjør 2019 til det dødeligste året for Brasils urfolk siden 2016.

I år har totalt ti personer som tilhører en urfolksstamme blitt drept i Brasil. Blant disse er syv urfolksledere, ifølge nettavisen Mongabay som følger utviklingen i regnskogen tett.

– Nok et brutalt drap på vårt folk, skriver Sonia Guajajara på Twitter. Hun er leder for stammen- og reservatet til Guajajara-folket.

De siste ukene har fire personer fra Guajajara-stammen blitt drept. Sist i rekken var Erisvan, skriver The Guardian.

Fest endte i drap

15 år gamle Erisvan var på handletur sammen med sin far. Før de skulle hjem var de på en fest. Fredags morgen ble han funnet knivstukket på en fotballbane.

Dette er ved urfolksreservatets grense i Maranhão-regionen i Amazonas.

Ved byen Amarante ble unggutten funnet død på en fotballbane.

– Det var ikke blod rundt liket, de må ha drept han en annen plass og dumpet kroppen på fotballbanen, sier Lucivânia Guajajara til Mongabay.

31 år gamle Roberto Silva ble funnet drept i nærheten av Erisvan. Silva tilhørte ikke Guajajara-folket.

Mann i flammene.

AVSKOGING: Konflikten om avskoging i urfolksområder skaper stadig mer vold. Urfolk jobber hardt for å bevare sine områder.

Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

Rasistisk motiv

Myndighetene i Maranhão sier de tror at dette var en handling av hatkriminalitet. Det har vært flere konflikter knyttet til avskoging i Guajajara-reservatet.

– Alle som ikke liker oss føler de kan drepe oss, for de vet om straffefrihetens regler, skriver Guajajara på Twitter.

Straffrihet betyr at handlingen som blir gjort ikke får konsekvenser.

Urfolkskvinne, Sonia Guajajara

Sonia Guajajara, leder av Guajajara-folket i Amazonas.

Foto: Andrea Comas / AP

Sonia Guajajara som er stammens leder, tror den økende volden skjer på grunn av at det i flere saker ikke faller strafferettslige dommer.

Det siste tiåret har det vært 300 drapssaker i Brasil. Kun 14 av disse er løst. Det skriver nettstedet Mongabay.

Ifølge statistikken til CIMI, som er Brasils urfolksråd, har drap på urfolk økt til 23 prosent fra 2017.

Brasils president Jair Bolsonaro har blant annet gitt landets landbruksdepartement ansvar for å håndtere krav på land som har tilhørt urfolk. Bolsonaro lovet i valgkampen å bruke landområder satt av til urfolk til landbruk og gruvedrift.

Jair Bolsonaro på FNs talerstol

Brasils president, Jair Bolsonaro. Her avbildet tidligere i år på FN:s klimakonferanse.

Foto: JOHANNES EISELE / AFP

Han har sammenlignet urfolket i Brasil med forhistoriske mennesker, og uttalt at deres områder må bli utviklet, skriver The Guardian.

Siste drapet i rekken

Masse folk under en demonstrasjon i Brasil

DEMONSTRASJON: Den økende volden mot urfolk resulterer i flere demonstrasjoner. Her fra en demonstrasjon tidligere i år.

Foto: Maira Irigaray / Amazon Watch

For kun to uker siden ble to ledere av Guajajara-folket funnet drept.

Firmino Silvino Guajajara og Raimundo Bernice Guajajara ble skutt og drept mens de holdt vakt ved reservatet.

I november ble en ung person drept mens han prøvde å beskytte området for ulovlige tømmerhoggere.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.