Urfolk vinner frem i FN

Statene aksepterer at urfolk får samme status som statene under den store verdenskonferansen som FN arrangerer til høsten. – Et viktig skritt i riktig retning, sier sametingpresident Aili Keskitalo.

Urfolk fra Afrika under FNs permanente forum for urfolk.

Delegasjonene fra Afrika har kjempet en kamp for å bli hørt av statene, slik at de kan være representert under FNs verdenskonferanse.

Foto: Liv Inger Somby

Det har vært mye usikkerhet om urfolk skulle få likeverdig status som statene under planleggingsprosessen før den store verdenskonferansen som er i New York i september.

– Jeg er veldig fornøyd nå, vi har klart å argumentere og finne løsninger som statene går med på, sier Keskitalo fra New York.

Under høringene denne uken har sametingspresidenten stått i bresjen i den arktiske delegasjonen og kjørt en prosess om at Alta-deklarasjonen skal være bærebjelken når de forhandler om innholdet i verdenskonferansen.

Sametingspresident Aili Keskitalo på FN i New York

Sametingspresident Aili Keskitalo er fornøyd med utviklingen av verdenskonferansen.

Foto: Liv Inger Somby

Et av de viktigste momentene i Alta-deklarasjonen er nettopp at partene skal være likeverdige, og at statene må innlemme urfolksrettigheter i forhandlingene med urfolk.

– Både samer og inuitter har jobbet hardt for å finne en løsning på den fastlåste situasjonen og vi har jobbet med ulike modeller, slik at statene går med på kravet om likeverd, sier Keskitalo.


FN skapte uro

Det var i februar at FNs president for generalforsamlingen, John Ashe, foreslo at det skulle gjennomføres separate konsultasjoner i prosessen mot verdenskonferansen, og forslaget gikk ut på at FNs medlemsstater og urfolk skulle konsulteres hver for seg.

Det var spesielt urfolk fra Nord-Amerika som reagerte på skissen til Ashe og vurderte å trekke seg fra både planleggingsprosessen og boikotte verdenskonferansen.

– Verdenskonferansen vil ikke endre hverdagen. Vi kommer ikke til å oppleve en ny utvikling for urfolk som bor i USA, så derfor kan den gjerne utsettes til vi har sterkere krav, sa Tupaq Enrique Acoste til NRK i mai.

Nordamerikanske indianere imot verdenskonferansen

- Vi er imot og kommer ikke til å akseptere en verdenskonferanse, sier Tupaq Enrique Acoste og Arthur Manuel, indianere fra Nord-Amerika.

Foto: Liv Inger Somby

Han nevner spesielt den vonde koloniseringen som har påvirket urfolk svært negativt og rasismen vil heller ikke opphøre med en verdenskonferanse.

Keskitalo er en av de som har sagt flere ganger på FNs talerstol at verdenskonferansen bør gjennomføres som planlagt, og at urfolk sammen må finne løsninger som både FN og statene vil akseptere.

– Vi har opplevd at Alta-deklarasjonen blir ofte nevnt på FNs talerstol. Det viser at det store urfolksmøtet som var i Alta i fjor har styrket urfolkenes posisjon i forhold til statene og FN. Den store forskjellen mellom urfolk og statene er nå, at urfolk har et felles dokument, noe som statene ikke har. Alta-deklarasjonen har tematiserte anbefalinger og krav til statene om implementering av FNs urfolksdeklarasjon som 142 land ratifisert, sier Keskitalo.

Ny undergeneralsekretær

Denne uken har det vært høringer i FN om verdenskonferansen, og der har urfolk vært tydelig på at sluttdokument ikke må undergrave urfolks rettigheter.

Fra samisk hold ble det foreslått at det skal etableres en overvåkningsmekanisme for å sikre at FNs erklæring om urfolks rettigheter følges opp nasjonalt, og at det oppnevnes en undergeneralsekretær for urfolkssaker i FN.

Samt at representative urfolksorganer, som Sametingene, tilkjennes permanent tilgang og akkreditering innenfor FN.

Er det fremdeles land som er imot at urfolk skal være representert på FN i september?

– Det er nok land som helst ikke vil at urfolk og stater skal møtes som likeverdige parter på FN. Det gjenstår å se hvilke land dette gjelder når FN i løpet av sommeren skal presentere forslag til sluttdokumentet som verdenskonferansen skal behandle, sier Keskitalo.

Land som Bangladesh, India og Russland er de som i sluttfasen har opponert mot forslaget om at urfolksorganisasjoner får delta på verdenskonferansen.