Hopp til innhold

– Smuler til lulesamisk avis

– Regjeringens forslag til ny tilskuddsordning for samiske aviser er meget urettferdig, sier sametingsrepresentant Anders Urheim.

Lokalavisa NordSalten skriver på lulesamisk
Foto: Harrieth Aira / NRK

Han er rystet over forslaget fra regjeringen som nå er på høring.

Stor forskjellsbehandling

Regjeringen skal fordele 18,4 millioner kroner som en ny tilskuddsordning til samiske aviser.

Av disse skal den nye samiskspråklige avisa Ávvir få 10, 4 millioner kroner og avisa Ságat skal få 8 millioner kroner.

Lulesamiske avissider skal få 1% av den totale bevilgningen som kun utgjør 184 000 kroner.

I dag mottar Lokalavisa NordSalten 138 000 kroner for produksjon av sider på lulesamisk.  

De største i ulveflokken overlever

Sametingsrepresentant Anders Urheim
Foto: Kenneth Hætta

– Små minoritetsspråk blir ignorert, og det er beklagelig. Man blir oversett hvis man ikke roper og skriker like høyt som de andre.

– Det er nesten som en ulveflokk der de største og sterkeste overlever. Og slik skal det ikke være i det samiske samfunnet, sier en oppgitt Anders Urheim.

Hør: Anders Urheim

Uakseptabelt

– Dette er totalt uakseptabelt, sier styreleder Filip Mikkelsen i Lokalavisa NordSalten.

Han forventer at det skal være samme fordelingsnøkkel for produksjon av lulesamiske avissider som til Ávvir og Ságat.

Filip Mikkelsen
Foto: Sander Andersen / NRK

– Lulesamisk er et truet språk og det er helt klart behov for et lulesamisk avistilbud. Det er et offisielt språk, og det er i alles interesse å utvikle språket. Derfor er det et spesielt ansvar for sentrale myndigheter å gi gode rammebetingelser for at språket kan utvikles, sier Mikkelsen.

Hør: Styreleder Filip Mikkelsen  

Ávvir må skrive på lulesamisk

Anders Urheim har klare forventinger til Ávvir. Han forventer at avisa igangsetter produksjon også på lulesamisk.

– Spesielt har avisa Min Áigi (som nå er sammenslått og utgjør Ávvir) tidligere uttalt utallige ganger i forbindelsen med økning av pressestøtten at de vil begynne å skrive på lulesamisk hvis man får økt pressestøtte.

– Nå får man en betydelig økning i antall millioner og da vil det være både skuffende og rart hvis man nå plutselig går bort fra sine egne programerklæringer, sier Urheim.

Sametinget vil ikke uttale seg

Anders Urheim er også svært kritisk til at Sametinget ikke har gjennomført konsultasjoner med regjeringen i denne saken. Han forventer nå at Sametinget går aktivt ut og avviser denne ekstreme skjevfordelingen.

Men sametingsråd Vibeke Larsen vil ikke uttale seg om saken nå. Hun sier at saken ikke har vært behandlet av Sametingsrådet enda. Siden saken er til høring vil Sametinget ha konsultasjoner med regjeringen etter høringen, sier hun til Sámi radio.

Og hun vil ikke nå si hva sametingsrådet mener om dette forslaget.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.