Hopp til innhold

Unngå reiser til land hvor Zikaviruset er

– Gravide og andre familier som planlegger å få barn, bør ikke reise til land hvor myggen har Zikaviruset, sier overlege.

En aedes-mygg
Foto: JAIME SALDARRIAGA / Reuters/NTB Scanpix

– For folk flest så føles Zikavirusinfeksjon som en vanlig forkjølelse, men for gravide er viruset farlig. Zikaviruset hindrer fosterets hjerne i å vokse og dermed kan barnet bli født med hodeskader, det sier Folkeinstituttets overlege, Jørgen Vildershøj Bjørnholt.

Fykter mer smitte

Ved folkehelseinstituttet frykter de at Zikaviruset vil smittes til flere personer, på grunn av ferie og på grunn av at folk reiser mer utenlands. Til nå har to gravide og et mannfolk i Norge fått påvist at de har blitt smittet av Zikaviruset. Men myggen som bærer Zikaviruset er ikke i Norge.

– Man blir smittet av viruset gjennom myggbitt, og disse myggene finnes i sør- og mellom-Amerika, sør i Asia, i Afrika og ved Stillehavets øyer, sier Vildershøj Bjørnsholt.

Større utbrudd av viruset i sør- og mellom-Amerika

Overlege Vilderhøj Bjørnsholt sier at akkurat nå foregår det et større utbrudd, særlig i sør- og mellom-Amerika.

– Og listen over de infiserte land er ganske lang, så skal du ut å reise vil jeg anbefale å gå inn på folkehelseinstituttes hjemmeside (ekstern linke). Der har vi en liste over de land som er berørt med utbrudd og hvor det er risiko for å bli smittet. Og om man er gravid, så fraråder folkehelseinstituttet å reise til de landene, sier Vilderhøj Bjørnsholt.

Vilderhøj Bjørnsholt sier at Zikavirusinfeskjonen er vanligvis en ganske godartet infeksjon.

Zikaviruset
Foto: Marvin RECINOS / Afp

– Zikaviruset er som en vanlig forkjølelse, man får feber, man har vondt i leddene og man er syk i to til syv dager. Men hvis du er gravid og får denne infeksjonen, så har man da sett i de landene der de har stor utbrudd, at det er en økt forekomst av de som er gravid. Hvor det på en måte, hodeskallet og hodet ikke vokser, som da gjør at fostereter får en hjerneskade, sier han.

Viruset forblir i sæd i lengre periode.

Forskning viser at Zikaviruset forblir i mennenes sæd i lang tid, og da kan man smitte sin partner med viruset gjennom seksuell aktivitet. Folkeinstituttet råder folk som har vært i land hvor viruset er, å bruke kondom i seks måneder.

– Hvis partneren er gravid, så bør de ikke ha seksuell aktivitet før etter at barnet er født. Hvis man planlegger å lage flere barn, så bør kvinnen vente fire uker etter ferien, før man prøver å lage barn igjen, sier Vilderhøj Bjørnsholt.

Ingen vaksine

Det finnes ikke vaksine mot Zikaviruset, og derfor er det viktig å beskytte kroppen hvis man er ute å reiser i landene hvor Zikavirus-myggene er.

– Folkehelseinstituttet anbefaler reisende å kle på seg godt og dekke hele kroppen, man bør også bruke myggmiddel. Forskjellen mellom Zikavirus-myggen og Malaria-myggen, er at Zikavirus-myggen flyr døgnet rundt og ikke bare om natten, det sier Folkeinstitutts overlege, Jørgen Vildershøj Bjørnholt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK