Satser på lulesamisk

– Vi har lenge hatt ansvaret for lulesamisk språk og kultur og vi har i mange år følt at dette har vært stemoderlig behandlet. Slik burde det ikke ha vært, og dette ønsker vi nå å gjøre noe med, sier universitetsrektoren til NRK Sápmi.

Hør saken på samisk her: Julevsámegiella Nordlánda universitehtan.

Universitetet i Nordland ble i januar Norges åttende universitet og Nord-Norges andre universitet etter at Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus like før jul i fjor.

Bachelor og master i lulesamisk

Høgskolen i Bodø har i mange år hatt et lulesamisk utdanningstilbud tilsvarende 60 studiepoeng, som har vært grunnlaget for opptak til bachelorstudier i samisk språk ved Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø.

I år er det 14 studenter som gjennomfører studier i lulesamisk språk på lavere nivå.

– Nå ønsker vi selv å kunne tilby utdanning i lulesamisk språk på høyere nivå, forteller Pedersen.

– I første omgang satser vi på å tilby et utdanningstilbud innenfor lulesamisk språk helt opp til bachelor-nivået. Men dersom vi lykkes med dette ønsker vi også å tilby et språktilbud i lulesamisk på master-nivå, forteller han videre.

Universitetet har derfor knyttet til seg en professor-II i samisk språk fra Universitetet i Tromsø og siktemålet er også å kunne tilsette en person i et doktorgradsstipendiat som vil kunne bli en framtidig ressurs i utviklingen av det lulesamiske fagtilbudet ved universitetet

Studenter som har ønsket å ta en mastergrad i lulesamisk språk har vært henvist til enten Universitetet i Tromsø eller Samisk høgskole i Kautokeino, alternativt å avlegge mastergraden ved svenske universiteter.

– Vi tror dette er mulig nå og at språkgrunnlaget er til stede blant annet gjennom de tiltak som har vært gjort i barnehage- og skolesiden i noen år nå. Det er klart det er et løft for oss, men hvis vi samarbeider godt med de andre språkmiljøene i inn og utland innenfor det samiske, så tror vi det er mulig, sier Pedersen.

Studentene ønsker en tydelig samisk profil

Lulesamiske studenter er svært fornøyd med universitetet sitt, men ønsker er at den samiske profilen blir tydeligere.

Idar Kintel som studerer økonomi og ledelse og i tillegg lulesamisk språk har et ønskemål.

– Jeg trives veldig bra her. Det ikke langt til Tysfjord hvor jeg kommer fra og jeg har mange kamerater som studerer i Bodø. Men den samiske profilen er ikke så tydelig her, sier han.

– Og nå som høgskolen er blitt universitet håper jeg at det samiske blir mere synlig her på universitetet, sier Kintel.

Studenten som ikke planlegger et utdanningsløp innen lulesamisk språk, men heller innen økonomi og ledelse er likevel klar på at flere samiske utdanningstilbud bør komme.

– I tillegg til språktilbud hadde det også vært bra om universitetet kunne tilby utdanninger i samisk kultur og historie og andre forhold relatert til samisk samfunn. I det miste har dette en symbolsk betydning, sier Kintel.

Det forhold at Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus har betydning også for den samiske satsingen forteller rektor.

– Skal vi lykkes er vi selvfølgelig avhengig av at den befolkningen som bor her og studentene, har lyst til å profesjonalisere seg i lulesamisk sier Pål Pedersen som oppfordrer lulesamisk ungdom til å satse på et utdanningsløp i lulesamisk.

Mulighetene er bedre nå enn noen gang.

– Universitetsstatusen gjør det lettere for oss å satse nesten på hva det enn måtte være hvis vi først bestemmer oss for å satse. Universitetsstatusen gir også større legitimitet til de som ønsker å komme hit for å studere, for våre ansatte og for de som måtte være interessert i å finansiere prosjekter her.