Hopp til innhold

Bruker sommerferien på å plukke andres søppel:– Søpla påvirker oss alle og det skal vi gjøre noe med

De har ikke den mest glamorøse sommerjobben, men en av de viktigste. Disse ungdommene holder en liten del av Norge fritt for søppel gjennom sommeren.

Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.

STRANDRYDDERE: Ved Porsangerfjorden i Troms og Finnmark, tilbringer denne gjengen sommeren med å rydde sjøkanten for søppel.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

Mens nordmenn ferierer i inn- og utland står en liten gruppe ungdommer på en strand i Lakselv.

Der finner de blant annet tau, bilbatterier, klær og annet som ikke hører til i naturen

– Det går utover oss alle. Søpla havner på stranda, deretter i havet.

Isak Nicolai Nicolaisen.

HVERDAGSHELT: sommerjobben til Isak er å holde strendene i Lakselv rene og fri for søppel.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Isak Nicolai Nicolaysen (15) forklarer at søpla blir til mikroplast. Fisken spiser dette, og vi spiser fisken.

Nicolaysen er en av ungdommene som bruker sommeren sin på å rydde søppel langs strandkanten ved Porsangerfjorden, i Troms og Finnmark.

Les også 220 millioner satt av til å rydde norskekysten: – Det er sprøtt hvor mye søppel vi finner

Quinton Jegar og teamet har samlet masse søppel på et depot som senere blir hentet og fraktet til et avfallsanlegg.

Hver eneste bit plukkes

I tillegg til potensielt giftige ting som batterier, finner de mye småsøppel som man må være oppmerksom for å finne og fjerne.

Prosjektleder i Porsanger kommune, Mariann Josefsen.

NØYAKTIG: Prosjektleder for Strandrydding i Porsanger kommune, Mariann Josefsen sier at nøyaktighet er viktig i jobben, aller helst skal hver lille plastbit plukkes.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Det vi finner mest av er avrevne plastbiter og taustumper.

Prosjektleder for strandryddinga, Mariann Josefsen (32), sier at de aller helst skal få med seg all søpla.

Det er derfor de er så nøyaktige i arbeidet. For hver lille plastbit de lar ligge, kan potensielt være miljøfarlig, sier hun.

Litt og litt blir til slutt mye

Prosjektlederen forteller at hun blir oppmerksom og betenkt når hun selv ser hvor mye søppel som faktisk ligger i strandkanten.

– Man tenker kanskje at det lille plastlokket man mistet på tur ikke gjør noe, men når man ser omfanget her så skjønner man at litt og litt til slutt blir mye.

Prosjektleder Mariann Josefsen, Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.

STRANDRYDDERE: Her holder gjengen opp en liten del av søpla de har plukket. Fra venstre: Prosjektleder Mariann Josefsen (32), Silje Arild Solheim (18), Isak Nicolai Nicolaisen (15) og Eirik Solisen (15).

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Hold Norge rent

Porsanger kommune er bare en av flere tusen aktører som har ryddeaksjon i Norge nå.

– Vi registrerer alt vi finner, hvor vi finner det og hvem som har vært med på ryddinga på appen «rydde».

En liten del av søpla som ungdommene plukket i Lakselv.

GLASS: Det er også mye glass som ligger i fjæra.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

På appen kan hvem som helst bidra med rydding og registrere det de har funnet. Formålet er å kunne danne et bilde av hvor det er mest søppel, og hvor man bør sette inn ryddekraft, ifølge holdnorgerent.no

Korte nyheter

  • Viiddiduvvon dieđihanáigemearri eamiálbmot luossakonferánsii

    Sámediggi viiddida dieđihanáigemeari konferánsii 2nd «International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», mii lágiduvvo Kárášjogas čakčamánu 30. beaivvis golggotmánu 2. beaivái.

    Dat dieđiha Sámediggi preassadieđáhusas.

    Konferánsa lágiduvvo fárrolaga Sámiráđiin, ja čohkke oasseváldiid davveguovlluin. Ulbmiljoavku lea eamiálbmogat geain lea luossa dehálaš oassin iežaset kultuvrras. Prográmmas leat ovdanbuktimat iešguđet eamiálbmogiid luossadili ja luossakultuvrra birra. Konferánsa galgá maid dohkkehit cealkámuša eamiálbmogiid luossahálddašeami birra.

    Dása lassin lea kultuvrralaš prográmma, mas leat sihke filbmačájáhus ja johkafanasmátki.

    – Konferánsa lea hui áigeguovdil dasgo luossa lea áitojuvvon miehtá máilmmi. Mii dárbbašit deaivvadit juogadandihte máhtu ja vugiid eamiálbmogiid luossahálddašeamis, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Muotka oassálasttii sámi delegašuvnnas dan vuosttaš Gathering of Indigenous Salmon Peoples-konferánssas Vancouveris Canadas 2022:s.

    – Mearkkašii munnje ollu vásihit eará eamiálbmogiid muitalusaid ja seremoniijaid luosa birra. Deanučázádaga birra lea luossa okta dain deháleamos kulturguddiin. Dál go luossabivdu leamaš giddejuvvon jo njeallje geasi de leat máŋggas fuolas mo mii galgat áimmahuššat luossakultuvrra, dadjá sámediggepresideanta.

    Sámediggi bovde erenomážit báikkálašálbmoga searvat. Sámediggi gokčá idjadeami ja boradeami konferánssa oktavuođas, ja lea nuvttá searvat. Oasseváldit fertejit ieža gokčat mátkki. Konferánssas dulkojuvvo davvisámegiela, dárogiela/ruoŧagiela, suomagiela ja eŋgelasgiela gaskkas.

    fiskebåt for laksefiske
  • Gáibidit sihkkut eret persovnnadieđuid čadnon boazodollui

    Birrasii 40 čearumiellahttu lea gáibidan Jiemte leanastivrra sihkkut eret sin persovnnadieđuid čadnon boazodollui.

    Dan maŋŋel go ruvkefitnodat Viscaria lea gáibidan boazologuid, mat leat almmolaš áššebáhpirat.

    Leanastivra lea hilgon gáibádusaid čilgehusain ahte dieđut leat dehálaččat vai eiseváldi galgá sáhttit čađahit iežas barggu ja lágalaš doaimmaid, boazoealáhuslága ja arkiivalága mielde.

    Odd Bjørnar Bjørkås med simler som venter kalv. Pause før flytting av rein til vårbeite.
    Foto: Rita Kleven
  • Buollá fas Anárjogas

    Anárjogas Kárášjoga gielddas lea fas meahccebuollima.

    Eai leat vuos buollinčáskadanbálvalusas vuos báikkis, dieđiha 100-guovddáš, ja ii leat diehtu man stuoris buollin lea.

    Helikopter Álttás veahkeha čáskadeamen buollimiid mat leat guhkkin eret ássanguovllus.

    Lea nubbi geardi dán vahkus go guovllus lea buollin.

    Loga dárogillii dás.

    Kjetil Fagerli

    Skogbrann i Karasjok: – Jeg har ikke sett maken til sånt før

    Brannsjefen mistenker at elgjakta har skylda for skogbrannen i Karasjok. Nå oppfordrer han folk til å «bruke hodet».