Hopp til innhold

Bruker sommerferien på å plukke andres søppel:– Søpla påvirker oss alle og det skal vi gjøre noe med

De har ikke den mest glamorøse sommerjobben, men en av de viktigste. Disse ungdommene holder en liten del av Norge fritt for søppel gjennom sommeren.

Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.

STRANDRYDDERE: Ved Porsangerfjorden i Troms og Finnmark, tilbringer denne gjengen sommeren med å rydde sjøkanten for søppel.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

Mens nordmenn ferierer i inn- og utland står en liten gruppe ungdommer på en strand i Lakselv.

Der finner de blant annet tau, bilbatterier, klær og annet som ikke hører til i naturen

– Det går utover oss alle. Søpla havner på stranda, deretter i havet.

Isak Nicolai Nicolaisen.

HVERDAGSHELT: sommerjobben til Isak er å holde strendene i Lakselv rene og fri for søppel.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Isak Nicolai Nicolaysen (15) forklarer at søpla blir til mikroplast. Fisken spiser dette, og vi spiser fisken.

Nicolaysen er en av ungdommene som bruker sommeren sin på å rydde søppel langs strandkanten ved Porsangerfjorden, i Troms og Finnmark.

Les også: 220 millioner satt av til å rydde norskekysten: – Det er sprøtt hvor mye søppel vi finner

Quinton Jegar og teamet har samlet masse søppel på et depot som senere blir hentet og fraktet til et avfallsanlegg.
Quinton Jegar og teamet har samlet masse søppel på et depot som senere blir hentet og fraktet til et avfallsanlegg.

Hver eneste bit plukkes

I tillegg til potensielt giftige ting som batterier, finner de mye småsøppel som man må være oppmerksom for å finne og fjerne.

Prosjektleder i Porsanger kommune, Mariann Josefsen.

NØYAKTIG: Prosjektleder for Strandrydding i Porsanger kommune, Mariann Josefsen sier at nøyaktighet er viktig i jobben, aller helst skal hver lille plastbit plukkes.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Det vi finner mest av er avrevne plastbiter og taustumper.

Prosjektleder for strandryddinga, Mariann Josefsen (32), sier at de aller helst skal få med seg all søpla.

Det er derfor de er så nøyaktige i arbeidet. For hver lille plastbit de lar ligge, kan potensielt være miljøfarlig, sier hun.

Litt og litt blir til slutt mye

Prosjektlederen forteller at hun blir oppmerksom og betenkt når hun selv ser hvor mye søppel som faktisk ligger i strandkanten.

– Man tenker kanskje at det lille plastlokket man mistet på tur ikke gjør noe, men når man ser omfanget her så skjønner man at litt og litt til slutt blir mye.

Prosjektleder Mariann Josefsen, Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.

STRANDRYDDERE: Her holder gjengen opp en liten del av søpla de har plukket. Fra venstre: Prosjektleder Mariann Josefsen (32), Silje Arild Solheim (18), Isak Nicolai Nicolaisen (15) og Eirik Solisen (15).

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Hold Norge rent

Porsanger kommune er bare en av flere tusen aktører som har ryddeaksjon i Norge nå.

– Vi registrerer alt vi finner, hvor vi finner det og hvem som har vært med på ryddinga på appen «rydde».

En liten del av søpla som ungdommene plukket i Lakselv.

GLASS: Det er også mye glass som ligger i fjæra.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

På appen kan hvem som helst bidra med rydding og registrere det de har funnet. Formålet er å kunne danne et bilde av hvor det er mest søppel, og hvor man bør sette inn ryddekraft, ifølge holdnorgerent.no

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.