Joiket i samisktimene: – Læreren sa at joik og sang var noe som koblet meg på språket

– Joiken har alltid vært en del av meg og den jeg er, sier Vanja Tørresdal (23).

Vanja vokste opp i bygda Brekken, like ved Røros. Hun ble tidlig glad i joikekunsten, men det var ingen selvfølge at det skulle bli sånn.

– Det er ingen i familien min som har joiket, forteller hun.

• Les også: Joiken bringer hans avdøde far tilbake

Lærte gjennom skolen

Vanjas familie ble hardt rammet av fornorskningen, så verken språk eller joik sto sentralt der.

For Vanja var det skolen som ga joikekunsten liv.

– Vi joiket en del i samisktimene, så jeg har fått det inn via skole og omgivelser, sier hun.

Da Vanja fikk joike og synge på samisk var det mye lettere å få med seg innholdet fra timene.

– Læreren sa at joik og sang var noe som koblet meg på språket, opplyser hun.

Joikelæreren

Artist Marit Hætta Øverli holder joikeworkshop for barn.

Marit forteller at barna gir henne energi, og at den største gleden ved å holde joikeverksted er å se at barna koser seg.

– I starten er de så usikre, så åpner de seg mer og mer etter hvert. Det er gøy å se hvor raskt de tar det, sier hun smilende.

Fremtidens joikere

Hun synes det er viktig at de får bli kjent med joikekunsten i tidlig alder. På den måten får barna et nært og trygt forhold til joiken.

– De er kanskje fremtidens joikere, men også fremtidens publikummere på joikekonsert, sier hun og stråler.

Det er de unge som skal ta joiken med videre, og da mener Marit det er viktig at nettopp de føler seg hjemme i musikken fra hjemkulturen.

– Ingen kan komme å si til deg at det du skaper ikke er joik og at du ikke kan joike, understreker hun, som en oppmuntring til alle som ønsker å prøve.

Ville heller synge

Da Marit selv var barn på 60- og 70-tallet var det slett ikke joik som opptok henne.

Datidens populærmusikk var fengende, og den kom seilende inn til Máze som et friskt pust for den unge Marit. Hun ville heller synge som dem.

Interessen for joik kom med alderen, og nå jobber hun med å føre interessen videre.

– Joik har blitt en stor del av livet mitt. Joikehjertet mitt brenner for å lære det videre til barn og unge, og å fortelle verden hva joik er og hvorfor vi samer bruker joik.

• Les også: Hvor mye vet du om samisk populærmusikk?

Mer populært

Vanja tror det er en god del samisk ungdom som velger å høre på joik, og at mange i dag er mer positive til samisk musikk.

– Jeg har også mange venner som ikke er samisk, som liker å høre på det. Da er det spesielt ISÁK og Jon Henrik Fjällgren de hører på. Det synes jeg er veldig artig!, forteller hun.

Det finnes et stort mangfold innenfor samisk musikk i dag. Joik kombineres med alt fra rap, pop, elektronika og rock, noe Vanja mener bidrar til at joik og samisk kultur blir mer synlig.

– Jeg tenker det er positivt. Da får man vist frem det samiske i større grad, og man når ut til ungdommen, fastslår hun.

• Les også: Vanja reiste rundt til norske skoler – bekymret over kunnskapsmangel