Hopp til innhold

Unge reineiere leter etter gull

I Biedjovággi er det lett etter gull hele sommer. Unge reineiere vil tjene på dette og er med på letingen.

Borer i Biedjovággi
Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det er boret på kryss og tvers over hele Biedjovággi i Kautokeino kommune. I hele sommer er det lett etter gull og kobber der.

Denne uken blir det klart om det er lønnsomt å starte gruvedrift igjen der.

Per Oddvar Holmen, Diamantboring Nord

Per Oddvar Holmen, Diamantboring Nord

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Vet at det finnes gull

Per Oddvar Holmen er eier av Diamantboring Nord og de leter etter gull i Biedjovággi. De har fått oppdraget av Arctic Gold og leter i små konsentrerte områder. Siden 27. juni har 26 mann boret etter gull. De jobber 24 timer syv dager i uka og de har tre maskiner som går for fullt.

– At det er gull her, det vet vi. De borer ikke for artighets skyld. Og så har det vært drift her før. Gull er det her, sier Holmen.

De undersøker blant annet hele det gruvefeltet hvor Outokumpu produserte 6292 kilo gull og 23.752 tonn kobbar fra 1985 til 1991.

Ánte Hætta

Reindriftsutøver Ánte Hætta

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Driften kan bli omfattende. Det svenske firmaet Arctic Gold AB planlegger en gruve her. Hvis det finnes nok gull og kobber, blir det en underjordisk gruve midt på vidda.

– Jeg tror at det er snakk om tunnel her, bore et hull på 400- 500 meter. Så det er nok snakk om underjordsdrift, sier Holmen.

Reineiere som ansatte

Også unge reindriftsutøvere som har reinbeiter i disse områdene har jobb der. Ánte Hætta er glad han har fått borejobb og dette er hans første arbeidsdag.

– Jeg hørte at de trengte folk, så jeg ringte og fikk jobb.

Nils Ánte Gaup

Reindriftsutøver Nils Ánte Gaup

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Selv om Nils Ánte Gaup har rein i området, bestemte han seg for å begynne som gullgraver. Han sier at det ikke nytter å gå imot mer.

– Jeg tror gruveselskapet ville lett etter gull uansett om jeg jobbet her eller ikke. Nå tjener jeg iallfall penger på det.

Forteller ikke hvor mye

Gruveselskapet vil ikke fortelle hvor mye gull de har funnet. Senere denne uken offentliggjøres de første leteresultatene.

– Det er klart at det er gull og kobber der oppe, ellers ville vi ikke ha boret så mye der oppe, er alt berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold vil si foreløpig.

I august har gullprisen gått opp med 16 prosent og prisen øker stadig. Øde, stille vidder kan gi god inntekt i framtiden.

Berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold

Berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.