Hopp til innhold

Ungdom mot gruvedrift

8 av 10 ungdommer i Kautokeino ønsker ikke gruvedrift i kommunen, viser en undersøkelse som ungdom selv har gjennomført.

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB planlegger gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino. I plandokumentet som selskapet Rambøll har utarbeidet for Arctic Gold AB, kommer det fram at de ser for seg drift i 10 år ved Biedjovággi, og de anslår at det vil være behov for en arbeidsstyrke på cirka 100 årsverk.

Gruveplanene har vakt stort engasjement i Kautokeino og kommunestyret i Kautokeino har sagt nei til å tillate konsekvensutredning av Arctic Golds prosjekt i Biedjovággi. Dette selv om Kautokeino er blant de kommunene i Norge med høyest arbeidsledighet. Arbeidsledigheten var på 6,4 prosent i 2012.

Skoleelever i Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino ville vite om ungdom i Kautokeino er for eller imot gruvedrift. For å få svar, så gjennomførte de en egen undersøkelse, som også skal resultere i en kortfilm.

Vekket engasjement

Prosjektet vekket et imponerende engasjement hos ungdommene til å lære mer om virkninger av eventuell framtidig gruvedrift i kommunen, forteller lærer Lisbeth Helene Sokki.

– De er blitt så engasjert og så mye mer bevisst problemstillingen. De har gått ut i media, lett etter kilder og de har vært eksemplariske. Engasjementet for bygda og det å lære mer har økt. Jeg synes det er flott at elevene selv har tatt et standpunkt og har lært mye i løpet av prosessen.

– Men gruvedrift gir jo også nye arbeidsplasser over en lengre periode.

– Ja, det har vært viktig for oss å prøve og jobbe med begge sider, og ikke ta det ensidig, selv om de fleste sier nei. Det skulle belyses fra begge sider og det har elevene vært flink til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ungdomsspørreundersøkelse om gruvedrift

Skoleelever i Kautokeino ville vite om ungdom i Kautokeino er imot eller for gruvedrift.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Hundre elever har svart

Samtlige elever som går på ungdomsskole eller videregående skole i Kautokeino har deltatt i undersøkelsen - i alt hundre elever. De har svart på om de er for eller i mot gruvedrift i kommunen.

Resultatet viser at kun to av ti elever ønsker gruvevirksomhet velkommen i Kautokeino, mens hele åtte av 10 elever mener det motsatte.

– Det er ganske mange. Jeg hadde nok forventet at halvparten skulle være imot, men trodde ikke at så mange som åtte av ti er imot, sier elev Maren Benedicte Storslett.

– Gruvedrift har konsekvenser for reindrifta og det er mange reindriftsutøvere her i Kautokeino. Dessuten er det mange som støtter reindrifta. Det forklarer kanskje hvorfor så mange er imot gruvedrit, tror elev Elle-Mari Dunfjell Oskal.

Lager kortfilm

I forbindelse med geografiundervisningen har elever på Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino sett på bruk av kommunens naturressurser, De har sett at tidligere viktige lokale ressurser og arbeidsplasser nå kan måtte vike for andre næringer.

Prosjektet ender nå med kortfilm om hva ungdom i Kautokeino mener om gruvedrift.

– Temaet var et naturlig valg fordi den planlagte kopper- og gullgruva i Biedjovággi i Kautokeino har skapt mye debatt og engasjement i kommunen, forteller elev Anna Katri Helander.

Roser elevene

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta kommer til å få de 100 svarene fra ungdommene. Han synes det er bra at ungdom tar ansvar og har laget en slik spørreundersøkelse.

– Det er bra at ungdom viser engasjement og at de bryr seg om hvordan samfunnet i Kautokeino skal være i fremtiden. Jeg må rose elevene for å ha gjennomført spørreundersøkelsen og slik vist hva de mener.

– Er du overrasket over resultatet av undersøkelsen?

– Nei, det er bra å høre dette. Jeg savner også at det gjennomføres en større undersøkelse, blant hele Kautokeinos befolkning. Jeg utfordrer spesielt mediene til å gjennomføre dette og her har elevene vært gode forbilder.

Hætta vil lese gjennom alle svarene og få kunnskap om hva ungdom i Kautokeino mener.

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Elevene som har jobbet med spørreundersøkelsen

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Korte nyheter

  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen