Hopp til innhold

Ungdom mot gruvedrift

8 av 10 ungdommer i Kautokeino ønsker ikke gruvedrift i kommunen, viser en undersøkelse som ungdom selv har gjennomført.

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB planlegger gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino. I plandokumentet som selskapet Rambøll har utarbeidet for Arctic Gold AB, kommer det fram at de ser for seg drift i 10 år ved Biedjovággi, og de anslår at det vil være behov for en arbeidsstyrke på cirka 100 årsverk.

Gruveplanene har vakt stort engasjement i Kautokeino og kommunestyret i Kautokeino har sagt nei til å tillate konsekvensutredning av Arctic Golds prosjekt i Biedjovággi. Dette selv om Kautokeino er blant de kommunene i Norge med høyest arbeidsledighet. Arbeidsledigheten var på 6,4 prosent i 2012.

Skoleelever i Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino ville vite om ungdom i Kautokeino er for eller imot gruvedrift. For å få svar, så gjennomførte de en egen undersøkelse, som også skal resultere i en kortfilm.

Vekket engasjement

Prosjektet vekket et imponerende engasjement hos ungdommene til å lære mer om virkninger av eventuell framtidig gruvedrift i kommunen, forteller lærer Lisbeth Helene Sokki.

– De er blitt så engasjert og så mye mer bevisst problemstillingen. De har gått ut i media, lett etter kilder og de har vært eksemplariske. Engasjementet for bygda og det å lære mer har økt. Jeg synes det er flott at elevene selv har tatt et standpunkt og har lært mye i løpet av prosessen.

– Men gruvedrift gir jo også nye arbeidsplasser over en lengre periode.

– Ja, det har vært viktig for oss å prøve og jobbe med begge sider, og ikke ta det ensidig, selv om de fleste sier nei. Det skulle belyses fra begge sider og det har elevene vært flink til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ungdomsspørreundersøkelse om gruvedrift

Skoleelever i Kautokeino ville vite om ungdom i Kautokeino er imot eller for gruvedrift.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Hundre elever har svart

Samtlige elever som går på ungdomsskole eller videregående skole i Kautokeino har deltatt i undersøkelsen - i alt hundre elever. De har svart på om de er for eller i mot gruvedrift i kommunen.

Resultatet viser at kun to av ti elever ønsker gruvevirksomhet velkommen i Kautokeino, mens hele åtte av 10 elever mener det motsatte.

– Det er ganske mange. Jeg hadde nok forventet at halvparten skulle være imot, men trodde ikke at så mange som åtte av ti er imot, sier elev Maren Benedicte Storslett.

– Gruvedrift har konsekvenser for reindrifta og det er mange reindriftsutøvere her i Kautokeino. Dessuten er det mange som støtter reindrifta. Det forklarer kanskje hvorfor så mange er imot gruvedrit, tror elev Elle-Mari Dunfjell Oskal.

Lager kortfilm

I forbindelse med geografiundervisningen har elever på Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino sett på bruk av kommunens naturressurser, De har sett at tidligere viktige lokale ressurser og arbeidsplasser nå kan måtte vike for andre næringer.

Prosjektet ender nå med kortfilm om hva ungdom i Kautokeino mener om gruvedrift.

– Temaet var et naturlig valg fordi den planlagte kopper- og gullgruva i Biedjovággi i Kautokeino har skapt mye debatt og engasjement i kommunen, forteller elev Anna Katri Helander.

Roser elevene

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta kommer til å få de 100 svarene fra ungdommene. Han synes det er bra at ungdom tar ansvar og har laget en slik spørreundersøkelse.

– Det er bra at ungdom viser engasjement og at de bryr seg om hvordan samfunnet i Kautokeino skal være i fremtiden. Jeg må rose elevene for å ha gjennomført spørreundersøkelsen og slik vist hva de mener.

– Er du overrasket over resultatet av undersøkelsen?

– Nei, det er bra å høre dette. Jeg savner også at det gjennomføres en større undersøkelse, blant hele Kautokeinos befolkning. Jeg utfordrer spesielt mediene til å gjennomføre dette og her har elevene vært gode forbilder.

Hætta vil lese gjennom alle svarene og få kunnskap om hva ungdom i Kautokeino mener.

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

Elevene som har jobbet med spørreundersøkelsen

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK