Hopp til innhold

Skal lære mer om urfolksforumet

To samiske veivisere reiser til New York for å lære mer om FNs permanente forum for urfolkssaker.

Ul-Juhán Partapuoli (21) og Risten-Marja Inga (20).

Ul-Juhán Partapuoli (21) og Risten-Marja Inga (20).

Foto: Privat foto

– Det blir spennende å reise til New York og spesielt å bli kjent med andre urfolksungdommer. Vi er veldig glade for at også vi fikk denne muligheten, uttaler de to samiske veiviserne Ul-Juhán Partapuoli (21) og Risten-Marja Inga (20).

Den åttende sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker (ekstern lenke) holdes i New York 18. til 29. mai 2009.

– Blitt en tradisjon

Det er blitt en tradisjon at samiske veivisere reiser til FNs permanente forum for urfolkssaker i New York.

I år reiser det femte kullet for å lære litt mer om arbeidet til forumet.

Hovedtemaer i FNs permanente forum for urfolkssaker er blant annet klimaendringer, urfolks økonomiske og sosiale utvikling og klimaendringer i det arktiske området. Det blir en halvdags diskusjon om arktiske saker og veiviserne synes dette blir spennende å høre, siden dette er et område som de har kjennskap til.

Samiske Veivisere er et tiltak som ble satt i gang av Kommunal- og regionaldepartementet i 2004. Nå ligger det under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og drives av Samisk høgskole i Kautokeino.

Ungdommene som er samiske veivisere har fått opplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino for å kunne gjennomføre oppgaven sin.

De samiske veiviserne reiser hovedsaklig rundt på videregående skoler, men besøker også gjerne andre ungdomsfora. De to siste veiviserkullene har og besøkt studenter ved lærerutdanningene i landet, og opplever at deres kunnskaper er sterkt etterspurt også på dette nivået.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.