Hopp til innhold

Prioriterer fotball, drar ikke til Arctic Winter Games

Ung skiløper prioriterer fotball istedenfor Arctic Winter Games. – I år ville jeg satse mer på fotball enn ski, sier han.

Ovlla Per Sara AWG

Ovlla Per Sara drar ikke til årets AWG.

Foto: Dan Robert Larsen/Olav Verstad / NRK

Ovlla Per Sara (16) var tatt ut i ski-troppen som skulle konkurrere under Arctic Winter Games, som starter 6. mars i byen Nuuk, i Grønland. Men har valgt å ikke reise til lekene.

– I år prioriterte jeg ikke å dra, jeg vil satse mer på fotball og dessuten har jeg deltatt før under Arctic Winter Games.

Sara sier at Arctic Winter Games arrangeres samtidig som kretssamling i fotball, og det var en av grunnene til at han valgte å droppe AWG.

Ovlla Per Sara

Ovlla Per Sara (16) vil satse mer på fotball enn ski i år, derfor drar ikke han til AWG.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Jeg føler selv at jeg har en større mulighet i år å bli bedre i fotball, hvis jeg utvikler meg mer i fotball enn ski, så vil jeg nok i fremtiden satse på fotball. Jeg håper at jeg blir tatt ut til kretslaget, som har samling akkurat den helga Arctic Winter Games begynner, sier han.

Ikke gitt opp skiløping

Arctic Winter Games arrangeres annenhvert år, og selv om Ovlla Per Sara ikke deltar i år, så vil han bli med om to år, hvis han blir tatt ut.

– Ja, jeg regner med at jeg drar hvis jeg blir tatt ut om to år. Det har jeg lyst til. Jeg har ikke helt gitt opp skiløping, sier han.

Kåre Olli, Sámi AWG-joavkku jođiheaddji

Leder for AWG Sápmi og leder for SVL, Kåre Olli sier at det er synd når gode skiløpere melder forfall.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Leder i Sámiid Valáštallan lihtu, (SVL), Kåre Olli, mener at ungdommen må få lov å prioritere det de selv vil.

– Det er veldig synd når en så god skiløper ikke drar med til AWG, men de må få lov å gjøre slik de vil. Det må vi godta, sier Olli.

Mulighet for andre løpere å bli med

Når en løper melder forfall, så åpnes det muligheter for andre å bli med til Arctic Winter Games.

– Vi prøver å fylle laget. Vi ser på resultatene til de ulike løperne og hvordan de har prestert under samemesterskapet på ski, som var i Karasjok i fjor, sier Olli.

Olli sier at det det viktigste er at ungdommen får delta i disse lekene og at resultatetene kommer i andre rekke.

– Det er viktig at ungdommen får konkurrere med andre urbefolkningsgrupper og at de også blir kjent med de. Men det viktigste er at ungdommenes samiske selvfølelse og identitet blir styrket, avslutter Kåre Olli.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.