Hopp til innhold

Ulrika Louisa Snowdon – 2. kandidat for Šiella i Vesthavet valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Ulrika Snowdon
Foto: Privat

Valgkrets/válgabiire: Vesthavet. Viesttarmearra.
Parti/bellodat: Šiella
Navn/namma: Ulrika Louisa Snowdon
Alder/ahki: 20
Sivilstand/siviiladilli: Singel

Her er den ultimate oversikten til sametingsvalget
Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkrets

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Turer i skog og fjell, reise, danse, musikk, kjøre bil, være sosial og ikke minst politikk som er mitt lille hjertebarn.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Har opplevd masse store ting i livet men blant annet var det når jeg tok tilbake det samiske og flyttet til Kautokeino. Da jeg fikk mine søsken.

Da jeg var brudepike i Mamma og Stefar sitt bryllup. Min første tale ble holdt i det bryllupet, da den dagen var over hadde jeg fått Pappsi og en til familie som er gullegod tvers igjennom. Dette er helt klart noe av de mange og største ting som jeg har opplevd.

Hva gjør du når du skal koble av?

Da drar jeg opp i høyden eller langs vannet. Ut i naturen eller hører på musikk.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Mitt aller største forbilde er min mamma. Min mamma er min bestevenn og min mamma og mitt store forbilde. Hun er damen jeg alltid ringer for tips og råd. Hun er den som alltid har noe klokt og si. Støtter meg og heier meg frem hele tiden. En skulder og gråte på eller en god klem å få. Denne dama er gullegod tvers igjennom, med alt og alle rundt seg. Du ser henne aldri sur. Denne dama har gitt meg de gode verdiene jeg har i livet, verdier jeg er evig takknemlig for at jeg har i dag. Verdier som har lært meg å sett viktigheten på ting og fått meg til å satt mer pris på alt rundt meg. Mamma er min største trygghet i livet. Mamma er den som alltid er der. Alt hun gjør i løpet av en dag.Alt hun sier og alt hun får til. Klarer jeg noen gang å bli litt lik mamma så skal jeg være evig takknemlig for det. For å ha et forbilde som mamma, er å strekke seg etter det gode.

Jobb og studier

Jeg studere ved høyskolen for tiden. Har hatt veldig mange forskjellige typer jobber oppigjennom årene, fra fiskebruk til servitør, til sykehjem.

Morsmål/språk

Norsk er morsmålet mitt, men jeg forstår samisk.

Politisk bakgrunn

Jeg har drevet med politikk i 4år, men det er første gang jeg er listekandidat.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Jeg kommer til fokusere på barn og ungdom. Blant barn og ungdom i dag er det mye å ta tak i, både med samisk undervisning det å få tilstrekkelig og god undervisning rundt om i Norge. At samiske barn skal ha trygge oppvekstmiljø og skoleår i Sápmi. Man skal kunne se, høre og lese samisk hver dag i hele Norge.

Bidra til at samisk høyskole sikrer og utvikler sitt studietilbud innen heltid, deltid og fjernundervisning. Samisk høyre utdanning og forsking skal være Norges beste.

Men også helsen til barn og unge. At hvert samisktalende barn og unge kan få den hjelpen de trenger på sitt språk. Den psykiske helsen rammer flere og flere og det blir mer og mer tabubelagt. Jeg skal fokusere på dette og gjør det mer normalisert.

Sette mer fokus på vold, mobbing, depresjon og ulike årsaker som mange er stille om, men som rammer så mange flere enn hva vi tror. Jeg skal blant annet være med bidra til holdningsskapende arbeid mot vold. Løfte det samisk og normalisere det rundt i Norge.

Fortsette kampen om å få flere skilt på samisk. Spesielt da Lofoten som er hjemplassen min og enda ikke har noe, men også resten av Vesthavet og Norge.

Bevaring av den samiske kulturen og tradisjonene. Der vil jeg blant annet fokuserer på å forsterke samiske museers driftsgrunnlag, slik at de er i stand til å forvalte, fornye, formilde og forske på immaterielle og materielle kulturarv.

Gi en bedre, tryggere samisk eldreomsorg. Sikre gode kunnskap, slik at man får gitt hjelpen på best mulig vis.

Å sikre primærnæringene en sikker framtid. Bare litt av noe jeg kommer til å fokusere på.

Samisk politikk er mitt lille hjertebarn og i den kommende perioden kommer jeg til å ha fokuset mitt i flere temaer enn bare et. For når alt kommer til alt skal jeg jobbe for et trygt godt og bedre Sápmi.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Sametinget har for lite å si.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Kan bare tillates om den ikke skyver ut samisk nærig og ikke er en trussel mot miljø.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Arealvern for reindriften.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Midler til nyinvestering.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Kvotene privatiseres fra kyst og fjordfiskerne til store redere og fisken bearbeides ikke i kystsamfunnet men i Asia. Ingen verdiskapning der fisken fanges. Det må utøve enda klarere politisk press for å få mer kvote til kyst og fjordfiskerne.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Sametinget kan jobbe politisk for bedre kontroll av at samisk rettigheter blir overhold. Sametinget er mer enn tilskuddsmyndighet. Sametinget er i første rekke et politisk organ for å presse på for å få endringer i samfunnet.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Kultur og naturarbeidsplasser samt turisme som ikke er i konflikt med samiske bruk og rettighetshavere som reindrift og utmarksbruk.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Det kan jeg dessverre ikke svare på, for har ikke bare en som jeg kan si har berørt meg mest.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Mátkkit, mátkkoštit, biillain vuodjit, sosiála, dánsut ja musihkka.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Lean vásihan olu stuora vásáhusaid eallimis. Muhto earret eará go válden sámevuođa ruovttoluotta ja fárrejin Guovdageidnui. Jus in livčče dan dahkan, de in livčče dán dál čállimin. Go ledjen vihabiiggáš eatni heajain ja go ožžon unna oappáža/vieljaža leat muhtin dain stuorámus vásáhusain mat mus leat.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

De vuolggán várrái dahje čáhcegáddái. Guldalan musihka dahje vánddardan luonddus.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu stuorámus ovdagovva lea eadni. Eadni lea mu buoremus olmmái ja eadni, ja mu stuorámus ovdagovva.

Son lea nissonolmmoš geasa álo riŋgen oažžut rávvagiid ja ráđiid. Son lea dat geas álo leat jierbmás sánit. Son doarju mu ja doarju mu ovddos guvlui álo. Oalgi man vuostá sáhtán čierrut dahje oažžut buorrestaga. Dát nissonolmmoš lea čađabuorre olmmoš, buohkaiguin su birrasis. Su ii goasse oainne suhttan. Dát nissonolmmoš lea addán munnje buriid árvvuid maid lean váldán mielde eallimii, árvvut maid leat agibeaivve giitevaš go mus leat. Árvvut mat leat oahpahan mu oaidnit dehálašvuođa diŋggain ja eambbo árvvus atnit buot mii birrasis lea. Eadni lea mu stuorámus oadjebasvuohta eallimis.

Eadni lea son gii álo lea das. Buot maid son olle ovtta beaivvis. Buot maid son dadjá ja buot maid nagoda. Jus goasse nagodan šaddat veaháš dego eadni, de lean agibeaivve giitevaš. Go dus lea ovdagovva dego eadni, de fertet vanahit aivve iežat buori maŋŋái.

Bargu ja oahppu

Mun studeren allaskuvllas dán áigge. Mus leat leamaš olu iešguđet barggut, guollerusttegis guossoheaddjin ja buhcciidruktui.

Eatnigiella/giella

Dárogiella.

Politihkkalaš duogáš

Lean njeallje jagi politikken, muhto vuosttaš geardde listoevttohas.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Mun áiggun fokuseret mánáide ja nuoraide. Mánáid ja nuoraid gaskkas lea olu mainna sáhttá bargat, nu go sámegieloahpahusa oažžut doarvái buorren miehtá Norgga.

Sámi mánáin galgá leat oadjebas bajásšaddanbiras ja skuvlajahki Sámis. Olmmoš galgá sáhttit oaidnit, gullat ja lohkat sámegiela juohke beaivvi olles Norggas.

Váikkuhit ahte Sámi allaskuvla sihkkarastá ja ovdánahttá iežas oahppofálaldagaid ollesáiggis, oasseáiggis ja gáiddusoahpahusas.

Sámi alit oahppu ja dutkan galgá leat Norgga buoremus.

Muhto maiddái dearvvasvuohta mánáin ja nuorain. Juohke sámegielat mánná ja nuorra oažžu dan veahki maid dárbbaha iežas gillii.

Psyhkalaš dearvvasvuohta čuohcá enet ja eanet olbmuid ja šaddá eanet ja eanet tabun. Mun áiggun fokuseret dasa ja normaliseret dan eambbo.

Bidjat eambbo fokusa veahkaváldimii, hárdimii, deprešuvdnii ja feara makkár sivaide maid birra eai huma, muhto maid čuhcet eambbogiidda go mii doaivut.

Mun áiggun earret eará leat veahkkin miellaguoddohábmenbarggus veahkaváldima vuostá. Loktet dan Sámis ja normaliseret dan Norggas.

Joatkit bargguin oažžut eanet galbbaid sámegillii. Erenoamážit Lofuohtas, mii lea mu ruovttubáiki, muhto ii leat vel ožžon daid, seamma Viestterállasis.

Seailluhit sámi kultuvrra ja árbevierui. Diekko áiggun earret eará fokuseret gievrudit sámi museaid doaibmavuođu, vai sii sáhttet hálddašit, ođasmahttit, gaskkustit ja dutkat materiála ja eahpemateriála kulturárbbi.

Addit buoret, oadjebas sámi vuorrasiidfuolaheami. Sihkkarastit buori gelbbolašvuođa, vai sáhttá addit buoremus lágiin veahki.

Sihkkarastit vuođđoealáhusaide sihkkaris boahtteáiggi.

Dá leat dušše unna oasáš maid áiggun fokuseret.

Sámi politihkka lea mu váimmu lagamusas ja boahttevaš áigodagas áiggun fokuseret máŋgga fáddái ovdalii go dušše oktii. Go loahpa loahpas de áiggun bargat vai lea buoret Sápmi.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin man Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámedikkis lea beare unnán dadjamuš.

Čilge manne/manne eai galggaše minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Sáhttá oažžut lobi ásahuvvot jus ii gáržžit sámi ealáhusaid ii ge leat áitta birrasii.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Areálagáhtten boazodollui.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit ealáhusas/ álgit ealáhussii?

Ruhtadeapmi ođđa investeremiidda.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástusealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Earit privatiserejuvvojit riddo- ja vuotnaguolásteddjiin stuora skiippaide ja guolli ii reidejuvvo riddoguovlluin, muhto Ásias. Ii leat árvohuksen doppe gos guolli goddo.

Ferte čielgasit politihkalaš deaddu vai riddo- ja vuotnaguolásteaddjit ožžot eambbo eriid.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi sáhttá bargat politihkalaččat buoridit dárkkisteami ahte sámi vuoigatvuođat doahttaluvvojit. Sámediggi lea eambbo go doarjjaeiseváldi. Sámediggi lea vuosttažin politihkalaš orgána mii sáhttá deattu bidjat ahte galget rievdamat geavvat servodagas.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Kultur- ja luonddubargosajit ja turisma mii ii dagat soahpatmeahttunvuođa sámi geavahemiid ja vuoigatvuođaguddiid gaskka, nu go boazodoalu ja meahccegeavaheami.

Guđe ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Dán gal in sáhte vástidit, ii leat dušše okta ášši mii čuohcá munnje.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.