Hopp til innhold

Ulf Nårsa: – Nå vil jeg ta språket tilbake

Han er pitesame, og ønsker så inderlig å lære seg pitesamisk. Men først er han nødt til å lære seg lulesamisk.

Ulf Nårsa gleder seg over å endelig ta første skritt for å lære seg pitesamisk.

Ulf Nårsa gleder seg over å endelig ta de første skrittet for å lære seg pitesamisk.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Min far hadde pitesamisk som morsmål, men jeg lærte det aldri. Nå vil jeg ta språket tilbake.

Det sier Ulf Nårsa fra Piteå i Sverige som nå er i gang med å lære seg lulesamisk først.

Årsaken til dette noe uvanlige valget er kort og godt fordi det er svært begrenset med læremidler på pitesamisk.

Ulf Nårsa deltok på den store lulesamiske språkkonferansen i Tysfjord midt i forrige måned.

For å få inspirasjon og innsikt deltok Ulf Nårsa på den store lulesamiske språkkonferansen i Tysfjord midt i forrige måned.

Foto: Kaja Iren Knutsen / NRK

– Problemet er at det ikke finnes noe læremiddel på pitesamisk. Det nærmeste man da kommer er jo lulesamisk. Det er jo ganske likt, og derfor er det anledning derigjennom å lære seg pitesamisk.

Prioritet

Barna til Ulf Nårsa har fra i høst hatt samisk på skolen. For Nårsa var også det en anledning til å lære seg samisk.

– Jeg tenkte da at jeg måtte ta tak i saken, jeg også, og lære meg samisk.

Det er gjennom distanseundervisning via Samernas utbildningssentrum i Jokkmokk at Ùlf Nårsa får sin samiskopplæring. Og for Nårsa er språket det som får prioritet.

– Jeg tenkte da at jeg måtte ta tak i saken, jeg også, og lære meg samisk.

Ulf Nårsa

– Språket er jo den største identitetsbæreren. For meg er det veldig viktig. Og så er det viktig for meg å følge barna, selv om de da lærer nordsamisk på skolen, i og med at det finnes bare lærer på nordsamisk i Piteå. Uansett er det viktig at de får grunnen, så kan vi jo gå videre selv etter hvert.

Redde stumpene

Ulf Nårsa ser utfordringer med å lære seg pitesamisk. Et språk som rundt 30 personer behersker i dag. Samtlige er på svensk side.

– I prinsipp savnes alt. Det finnes jo en ordbok som nå skal komme ut på pitesamisk, men det er i prinsipp det eneste læremiddel som finnes. Mens på lulesamisk har man forholdsvis mye læremidler. Så der er det er jo milevis forskjell.

Ulf Nårsa er her sammen med Ann Charlott Sjaggo og Monica Unnes på den store lulesamiske språkkonfer

Ulf Nårsa er her sammen med to andre språkforkjempere: Ann Charlott Sjaggo og Monica Unnes.

Foto: Sander Andersen / NRK

Pitesamisk er et svært truet språk. På norsk side er språket borte. For Ulf Nårsa betyr det at man jobbe hardt for å redde stumpene.

– Om det ikke blir endring, så dør det språket ut. Det er jo et truet språk i dag fordi det er veldig få som snakker flytende pitesamisk. Kommer det ingen endring, blir det slik. Den eldre generasjonen dør ut, de som kan språket. Og vi yngre og mine barn får jo ikke lære seg det. Sånn er det bare.

Har tro på det norske Sametinget

Tross situasjonen ser Ulf Nårsa et lys i tunnelen. Men da må det handles raskt. Ulf Nårsa setter sin lit til norske finansiører. I mellomtiden finner han løsninger som gjør at han kan bidra til at pitesamisk reddes.

– Framfor alt må vi ha penger for å plukke fram læremidler til pitesamisk. Og få lærere til det. Det er det som er problematikken i dag. På svensk side finnes ikke noe fra Sametinget til slike formål. Så jeg har da forhåpninger til norsk side.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.