Hopp til innhold

Reineiere dømt for Rolvsøya reinen

To reineiere fra Kautokeino er dømt for at de hadde reinsdyr på ulovlig beite på Rolvsøya i Måsøy, men de blir frikjent for å ha hatt reinsdyrene utenfor lovlig reinbeitedistrikt.

Rolvsøy, Måsøy kommune

Illustrasjonsbilde fra Rolvsøy.

Foto: NRK

Advokat Kjetil Nilsen som representerer de to reineierne, mener dommen i Rolvsøya saken likevel er litt uklar. - Jeg er likevel fornøyd med at klientene mine er frikjent i punktet for å ha fraktet reinen ut på Rolvsøya, sier Nilsen.

Advokat Kjetil Nilsen har ikke fått satt seg inn i dommen fra Hammerfest tingrett, men han ser at klientene fra Kautokeino blir dømt i forholdet som gjelder utdrivningsplikten.

Bøtelagt for reinen

Her ser du domsslutningen fra Hammerfest tingrett, hvor NRK Sami Radio har anonymisert personene. 

1. NN 1, frifinnes for overtredelse av tiltalen post I.

2. NN 2, frifinnes for overtredelse av tiltalen post I.

3. NN1, dømmes for overtredelse av lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 36, jf. § 24, til straff av bot stor kr. 20.000 – tyvetusen – subsidiært fengsel i 21 – tjueén - dager.

4. NN 2, dømmes for overtredelse av lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 36, jf. § 24, til straff av bot stor kr. 20.000 – tyvetusen – subsidiært fengsel i 21 – tjueén - dager.

5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Mindre i bot

Aktor i saken, politiadvokat Ernst Pettersen, la i Hammerfest tingrett ned påstand om at begge reineiere skulle bøtelegges med 50.000 kroner, men tingretten bøtelegger begge med 20.000 kroner hver.

Det var i april 2006 reineierne fra Kautokeino fraktet over 20 reinsdyr ut på Rolvsøy i Måsøy, som ikke er noen lovlig reinbeiteområde.

Advokat Kjetil Nilsen mener dommen umidelbart virker selvmotsigende, men Nilsen vil studere den nøye fordi det virker som man enkelte steder har tolket loven feil.

Tror begge parter anker

Advokat Kjetil Nilsen, som representerer reineierne, tror de kommer frem til at de anker den delen av dommen hvor de ble dømt.

- Jeg har ikke snakket med mine klienter om dommen, men det lille jeg har hatt tid til å studere tilsier at vi vil anke denne saken, sier Kjetil Nilsen. 

Advokat Kjetil Nilsen tror også motparten vil anke denne saken, fordi de ikke har vunnet frem med sine påstander i saken.

Aktor i saken, politiadvokat Ernst Pettersen, er på ferie og har ikke kunnet kommentere saken.

 

 

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.