UiT lektor:– Hva er poenget med å kunne samisk hvis man ikke kan bruke det?

Samisk forfatterforening har satt sinnene i kok hos flere etter at de bestemte at kun forfattere som skriver på samisk får være med i foreningen.

Tidligere kunne også samiske forfattere som skrev på andre språk være med.

– Jeg kan ikke forstå hvordan samiske forfattere, som ikke skriver samisk av ulike årsaker, er en trussel mot det samiske språket, sier forfatter Susanne Hætta. Hætta er selv er en norskspråklig samisk forfatter.

– Feil å angripe foreningen

Bakgrunnen for avgjørelsen var at forfatterforeningen ønsker å styrke det samisk språket.

– Samisk er et truet språk. Også i det samiske samfunnet er samiskspråklige i mindretall. Vi må ta grep for å hindre at språket dør ut. Derfor skal samisk være hovedspråket i Samisk forfatterforening, sier leder i foreningen, Inga Ravna Eira.

Foreningen får støtte fra universitetslektor i samisk språkvitenskap, Laila Susanne Oskarsson, ved Norges arktiske universitet.

– Det blir feil å angripe foreningen når de forsøker å beskytte det samiske språket, for det er nemlig det de gjør, sier Oskarsson.

Viktig å ha møtepunkter

Oskarsson mener at for ivareta samisk så må man bruke språket.

– Vi må få lov til å ha møtepunkter, slik som foreninger, som er forbeholdt oss samisktalende. Uten slike oaser vil språket vårt bli kvalt. Er det så vanskelig å forstå at jo flere norsktalende medlemmer forfatterforeningen får, dess mindre samisk snakkes og skrives det, spør hun.

Slår over til norsk

Forfatter Siri Broch Johansen har erfart over flere år at samisk må vike for norsk. Johansen er medlem i forfatterforeningen, og ser hvordan det har utviklet seg der de senere år.

– Det er blitt vanskeligere å snakke samisk under møtene. Foreningen har lite penger og tolking koster penger. Da må samisk vike for norsk, også i foreningen for samiske forfattere.

Johansen sier hun forstår hvorfor mange er frustrerte over denne situasjonen.

– Sett på som ekstremist

Johansen er selv oppgitt over hvordan denne saken er blitt framstilt.

– Igjen blir det tegnet et bilde i mediene av at samiskspråklige samer undertrykker norskspråklige samer. Man blir sett på som ekstremist hvis man forsøker å kjempe for det samiske språket.

Førsteamanuensis Ánde Somby ved Norges arktiske universitet sier at det i samfunnet har blitt en forventning om at samisktalende slår over til norsk, hvis det er norskspråklige til stede.

– Det er energikrevende å måtte kjempe for å få bruke samisk. Man klarer rett og slett ikke å ta disse «språk-fightene» i hverdagen.

– Det er derfor mye lettere å holde kjeft og la verden være slik den er, sier Somby.

Hør intervjuet med Ánde Somby ja Siri Broch Johansen (på samisk):

Les også: Háddjego giella sámi álbmoga?