Hopp til innhold

- Vennskapet med gruvesjefen uproblematisk for reindrifta

Vennskapet og de nære relasjonene mellom Store Norske-sjef Robert Hermansen, kona Anne Cathrine Rørholt og tidligere NRL-leder Aslak J. Eira skaper debatt innen reindrifta.

Čájáhusgovva
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

SE SAKEN

- Dette er helt uproblematisk. Jeg har tillit til at folk klarer å skille mellom privatliv og den jobben de gjør for selskap eller organisasjon, sier lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

GULDAL: Nils Henrik Sara

Nestleder Ellinor Guttorm Utsi i NRL har en annen oppfatning.

- Det er litt rart at man har så nære relasjoner til næringen som er en av de største truslene mot reindrifta.

GULDAL: Ellinor Guttorm Utsi  

Store Norske Gull AS leter etter gull på Finnmarksvidda.

Tette bånd

Det nære forholdet mellom Store Norske-sjef Robert Hermansen, kona Anne Cathrine Rørholt og tidligere NRL-leder Aslak J. Eira får Guttorm Utsi til å føle seg utrygg.

 

Robert Hermansen

Robert Hermansen

Foto: Scanpix / NRK

Tidligere denne uka sa Robert Hermansen:

- Jeg har ikke engasjert meg i reindrifta for å skaffe Store Norske noen fortrinn i Finnmark.

NRL-leder Nils Henrik Sara sier alt har foregått ryddig og uten at regler er brutt.

- Jobbet for reindrifta

- Anne Cathrine Rørholt har jobbet for NRL i en mannsalder. Selv om hun er gift med Store Norske-sjefen, så har ikke dette gitt noen fordeler til selskapet, sier Sara.

Heller ikke Hermansens engasjement i det reineiereide selskapet Boalvvir BA er problematisk, mener Sara.

- Hermansen blander ikke rollene, sier han.

NRK Sámi Radio har flere ganger bedt om intervju med Anne Cathrine Rørholt, men hun har ikke ønsket å stille opp.

Robert Hermansen sier til Sámi Radio at dersom noen synes han har for mange "hatter" på seg, kan han gjerne gå av.

Frontet av Eira

I Aslak J. Eiras tid som leder i NRL, har Robert Hermansen og kona Anne Cathrine Rørholt fått sentrale posisjoner i reindrifta. Hermansen sa seg villig til å bli styreleder i Boalvvir da Eira spurte ham.

Aslak J. Eira

Aslak J. Eira

Foto: Katri Somby

Da selskapet Veahki BA ble stiftet i fjor sommer, ble Anne Cathrine Rørholt valgt til styreleder etter initiativ fra Eira.

Formålet med Veahkki BA er ”bedre reindriftens mulighet til å verne reindriftsområdene mot annen bruk som kan skade reindriften.”

Noen måneder senere tilbød Store Norske Gull AS observatørplass til NRL i selskapets styre. Dette avslo NRL-styret.

I løpet av de to siste årene har Store Norske Gull AS intensivert jakten etter gull på Finnmarksvidda, og har til sammen 169 letetillatelser.

Da NRL sa nei til styreplass i vinter kommenterte Aslak J. Eira:

- Dumt gjort. Reindrifta kunne fått gode muligheter til å påvirke virksomheten på et tidlig tidspunkt hvis man var i styret.

Overtok etter Rørholt

Tirsdag i denne uka holdt Veahkki BA generalforsamling.

Anne Cathrine Rørholt gikk av som styreleder og Aslak J. Eira overtok vervet.

- Rørholt sa allerede i fjor at hun bare skulle være med å starte opp selskapet, forteller NRL-leder Nils Henrik Sara.

Han avviser at dette har noen sammenheng med sameradioens fokus på forholdene.

Sier ja til Store Norske

Næringsdepartementet har nå gitt Store Norske formelt klarsignal til å lete gull i Finnmark.

Nils Mikkel Somby i Karasjok Flyttsamelag mener dette har foregått i det skjulte slik at reindrifta ikke kan protestere.

- Mineralvirksomhet vil føre til at reindrifta mister nye arealer, sier Somby.

 

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.