Hopp til innhold

Uavklart etter møte med statsminister Harper

– Møtet mellom First Nations-ledere og statsminister Stephen Harper i Canada ble ikke det møtet som mange av deltakerne og sympatisørene av Idle No More-bevegelsen håpet på, sier kommentator Per Klemetsen Hætta i NRK Sápmi.

Veiblokkering under Idle No More

Møtet i Canada ble ikke som forventet i følge NRK Sápmis kommentator. Bildet er fra veiblokkeringsaksjonen under Idle No More.

Foto: FRED CHARTRAND / Pa Photos

Per Klemetsen Hætta

Møtet mellom First Nations-ledere og statsminister Stephen Harper i Canada fant sted fredag i Ottawa.


Kravet fra blant andre Chief Theresa Spence har vært at møtet ikke bare skal være mellom urfolkene og statsministeren, men at generalguvernøren i Canada også skal delta på møtet.

Symbolsk viktig


Urfolkene i Canada har spesielt ønsket å gjøre regjeringen oppmerksom på det ansvaret den har i forhold til situasjonen på reservatene, men de er også bekymret for de såkalte Treaty Rights. De ble i sin tid inngått med den britiske kronen, og derfor har generalguvernørens tilstedeværelse vært ansett som viktig – ikke minst symbolsk.
Det var riktignok en seremoniell del hvor generalguvernør David Johnston deltok, men han satt ikke ved bordet i samtalene mellom representanter for First Nations og statsminister Stephen Harper.

Theresa Spence

Chief Theresa Spence møtte statsminister Stephen Harper.

Foto: FRED CHARTRAND / THE CANADIAN PRESS

Dilemma

Dette representerer nok et dilemma for urfolkene. Hvor hardt skal man stå på kravet om at generalguvernøren skal delta? Hans makt og rolle er symbolsk, hvor stor vekt skal tillegge hans engasjement?

Shawn Atleo, som er leder av The Assembly of First Nations, og andre har for sin del understreket at et viktig mål er nådd: man har fått statsminister Stephen Harper i tale.

Nå tar de til orde for at man viser ansvar, og blir med på prosessene fremover. I så måte er det en splittelse, både i lederskapet og også blant grasrota i Idle No More. Splittelsen skal nok ikke overdrives, uenighet om veivalg er ikke uvanlig i politiske prosesser.

Resultatet av fredagens møte er i hvert fall at statminister Stephen Harper har forpliktet seg til flere møter med ledere blant First Nations – da særlig Assembly of First Nations. Møtene skal ta for seg de basale behovene i reservatene – som skolegang og arbeid – men også landrettigheter og treaty rights skal på agendaen.

Utfordringer

Shawn Atleo og Assembly of First Nations vil få en utfordrende oppgave fremover. De skal være konstruktive i møtene med regjeringen, men vet samtidig at grasrota i Idle No More nå krever fundamentale endringer i Canadas urfolkspolitikk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK