Hopp til innhold

- Ja til et uavhengig Catalonia

Katalanerne strømmet til valglokalene i Barcelona i dag, og sendte et klart signal til Madrid: Vi vil være frie.

Valg i Catalonia

Marc Castellà og datteren Mariona (11) var tilstede da valglokalene åpnet i Barcelona tidlig søndag morgen.

Foto: Roger Manndal, NRK

Klokken 09.00 søndagsmorgen åpnet valglokalene over hele Catalonia .

I Barcelona strømmet folk til stemmeurnene og markerte sitt ønske om et fritt og uavhengig Catalonia.

– Jeg stemte ja!

Marc Castellá fikk hjelp av sin datter Mariona (11) til å slippe kovolutten i stemmeurnen. På stemmeseddelen hadde han krysset av for:

– Ja! Jeg stemte ja! Jeg vil ha et selvstendig Catalonia.

Ja til et uavhengig Catalonia

Flere titallstusen møtte opp for å støtte uavhangighetavstemningen i Barcelona i helga.

Foto: Roger Manndal, NRK

Omstridt avstemning

Uavhengighetsavstemningen har vært omstridt i Spania, og det har vært knyttet stor spenning til om det i det hele tatt ville bli noe valg.

Spanske sentralmyndigheter har nektet de regionale myndighetene i Catalonia å gjennomføre en offisiell folkeavstemning, og spansk høyesterett har avgitt en kjennelse om at den opprinnelige planen om en uavhengighetsavstemning er ugyldig.

Stemmegivningen i dag var derfor en symbolsk handling og et klokkeklart budskap fra katalanere til sentralmakten i Madrid:

- Vi krever vår uavhengighet.

Valg i Catalonia

Katalanerne er delte i spørsmålet omuavhengighet.

Foto: Roger Manndal, NRK

Annenrangsborgere i Spania

Muriel Casals

Muriel Casals, President Omnium Cultural.

Foto: Roger Manndal, NRK

Hos grasrotbevegelsen Omnium Cultural, som arbeider for å bevare og utvikle katalansk språk og kultur, har det vært en kraftig mobilisering fram mot valgdagen.

President Muriel Casals sier at uavhengighet er det eneste alternativ:

– Spanske myndigheter behandler katalanernes kultur, språk og økonomi dårlig. De behandler oss som annenerangs borgere.

Vårt framtidige forhold til Spania bør derfor bygges på et likeverdig naboforhold mellom to nasjoner.

– Bare nasjonalistisk propaganda

Rafael Arenas

Rafael Arnas, leder for Sociedad Civil Catalana, mener uavhengighet for Catalonia vil være en katastofe.

Foto: Roger Manndal, NRK

Rafael Arenas er en sentral skikkelse blant dem som motsetter seg avstemningen. Han karakteriserer det hele som totalt meningsløst:

– For det første er denne folkeavstemningen ulovlig.

Folkene som organiserer den er nasjonalistiske aktivister, og sprer bare propaganda.

For det andre finnes det ingen garantier for at denne avstemningen går riktig for seg, og det finnes ingen klageadgang gjennom rettssystemet dersom det skulle forekomme valgjuks.

Jaume Lopez

Jaume Lopez, professor i statsvitenskap ved Universitat Pompeu Fabra.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Dette er demokrati

Professor i statsvitenskap, Jaume Lopez, kaller dette en gledens dag for demokratiet.

– På universitetet forklarer jeg hver eneste dag hva demokrati handler om. Jeg kan ikke forestille meg et bedre eksempel på demokratiet og folkets vilje enn det som foregår her i dag.

Lopez mener at resultatet av folkeavstemningen legitimerer katalanernes krav om en bindende folkeavstemning om Catalonias framtid som uavhengig stat.

I følge professoren må sentralmyndighetene i Madrid nå sette seg ned med katalanske regionalmyndigheter for forhandle om en løsrivelse.

–Katalanerne har en sterk vilje

Catalonias president Artur Mas måtte brøyte seg vei gjennom et enormt presseoppbud da han avga sin stemme i Barcelona i dag. Han erklærte følgende:

– Vi har en sterk vilje til å gå videre med den politiske prosessen, til å lytte til folkets mening og til å respektere det katalanske folkets rett til å avgjøre sin framtid.

Valg i Catalonia

Journalister fra hele verden er samlet i Barcelona, og det var trangt om plassen i gymsalen hvor president Mas avga sin stemme søndag.

Foto: Roger Manndal, NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK