Hopp til innhold

Tysfjordvalget: Samisk enighet

Samiske spørsmål som i mange år var et konflikttema i Tysfjord synes nå å være befestet.

Blir en av disse Tysfjord kommende ordfører?

Blir en av disse Tysfjords kommende ordfører? Her fra venstre Tor Asgeir Johansen, Ap, Leif Harald Olsen, Sp og Filip Mikkelsen, Felleslista for H, V, KrF og Uavhengige.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Ingen av listetoppene til kommunevalget i Tysfjord angir lenger sterk motstand mot samiske tiltak i Tysfjord. På NRK Sápmis valgutspørring var enigheten stor om samisk satsing i Tysfjord.

Arbeiderpartiets listetopp og ordførerkandidat, Tor Asgeir Johansen, vil bygge videre på det grunnlaget som allerede er lagt.

– Det er et ganske bra grunnlag i Tysfjord nå som vi vil bygge videre på, sier han.

På NRK Sápmis valgutspørring deltok listetopper for Ap, Sp, Felleslista, og SV. De to bygdelistene i Tysfjord, Tverrpolitisk liste for Tysfjord (TPL) og Tysfjord bygdeliste var også invitert, men ingen representanter for disse møtte opp til vår valgutspørring.

Samisk-opplæring for alle?

Tor Asgeir Johansen (Ap) og Leif Harald Olsen (Sp) stiller seg positiv til forslaget som dagens ordfører Anders Sæter lanserte tidligere i år, nemlig at Tysfjord bør kunne tilby samisk-opplæring for samtlige elever i Tysfjord-skolen. Sosialistisk Venstreparties listetopp og tidligere ordfører, Leif Kristian Klæboe, er noe skeptisk til dette.

– Det kan bli bråk rundt et slikt vedtak og jeg er ikke sikker på at vi vil gå inn for dette forslaget, sier Klæboe.

Felleslistas ordførerkandidat og listetopp, Filip Mikkelsen, som partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Uavhengige står bak, vektlegger heller at det må lages et utviklingsprogram for samisk språk der samisk-opplæring for voksne og foreldre prioriteres.

– Der skoen mest trykker i dag er voksengenerasjonen som har mistet sitt språk. Her må det gjøres et løft for samisk språkutvikling, sier Filip Mikkelsen, tidligere Árran-direktør som nå satser på en politisk karriere for å bli valgt som Tysfjords nye ordfører og kommunepolitiker.

– Samiske midler som salderingspost

Listetoppene erkjenner også at bruken av tospråklighetsmidlene (tre millioner i året), som Sametinget fordeler til Tysfjord, ikke alltid har blitt brukt etter intensjonene.

– I starten var det nok noe prøving og feiling når det gjelder bruk av de øremerkede midlene til samisk. De ble nok brukt som salderingspost for å få kommunebudsjettet sydd sammen. I dag brukes midlene på en korrekt måte og Tysfjord rapporterer årlig om bruken av midlene. Når Sametinget godkjenner rapporten så går jeg ut fra at midlene er benyttet korrekt, sier Leif Harald Olsen i Senterpartiet.

Sp mener midlene fortsatt må brukes til kommunal drift, til annonsering på samisk og lignende tiltak. Noe som også Tor Asgeir Johansen, Ap støtter. I tillegg mener Ap at det må gjøres et løft slik at kommunestyremøtene kan tolkes på samisk.

– Annonsering og lignende er også en måte å bruke samisk på. Men i tillegg må kommunestyremøtene kunne refereres på samisk og vi må i kommende periode finne en løsning på hvordan dette kan gjøres.

Samisk utviklingsprogram

Felleslista ønsker heller å avsette en stor del av tospråklighetsmidlene til et samisk språkutviklingsprogram slik at voksne kan lære seg samisk.

– Nå har ikke jeg vært i styre og stell tidligere, så jeg har ikke oversikt over hvordan tospråklighetsmidlene har vært brukt, men man bør ha en målrettet bruk av midlene. Det blir et spørsmål om prioritering og skal man da prioritere annonsering fremfor ren språklig opplæring, spør Filip Mikkelsen i Felleslista.

– Jeg er ikke enig i at øremerkede midler skal avsettes til et utviklingsprogram. Midlene må jo brukes til det daglige virket i kommunen, mener imidlertid Leif Harald Olsen, Senterpartiet.

Fjorden skiller kandidatene

Mens tilnærmet samtlige kandidater for Felleslista, Bygdelista og Sp har sin tilhørighet til Tysfjords vestside og Drag, så er det motsatte tilfellet når det gjelder listekandidatene for Ap og TPL. Kandidatene der er hjemmehørende på østsiden av fjorden og kommunesentret Kjøpsvik. Det er kun SV har klart å stille en liste med kandidater fra hele kommunen.

Spørsmålet blir om dette også blir realiteten når kommunestyret sammensettes og posisjon/opposisjon velges?

Av de seks listene er Bygdelistas listetopp Kurt Solstrøm den som er tydeligst på hvordan han foretrekker samarbeidet burde bli i den kommende valgperioden.

– Det er vanskelig for oss å si hvem vi skal samarbeide med. Det må vi se på når valgresultatet foreligger, men vi tror det er viktig at posisjonen i Tysfjord blir bestående fra begge sider av fjorden.

SV og Leif Kristian Klæboe trekker fram det rød-grønne samarbeidet som et mulig samarbeid.

– I utgangspunktet har vi sagt at et rød-grønt alternativ er en vei å gå, men valget vil avgjøre hvem SV skal samarbeide med.

Verken Felleslista, Sp, TPL eller Ap vil si hvem de foretrekker som samarbeidspartnere i det nye kommunestyret. Samtlige vil først se på valgresultatet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK