Hopp til innhold

Tysfjord-skole på mobbetoppen

Drag Skole i Tysfjord i Nordland er blant skolene med mest mobbing i Norge, viser en nylig publisert oversikt over skoler med høye mobbetall. Skoleetaten i kommunen tar dette på alvor, men enkelte foreldre tviler på resultatene av arbeidet mot mobbing.

Drag skole i Tysfjord

En undersøkelse utført av Utdanningsdirektoratet viser at på Drag skole i Tysfjord har mobbing vært et problem.

– Mobbingen tar vi alvorlig og vi har nulltoleranse for mobbing. Vi har gjennomført tiltak, blant annet kurset lærere som skal gi dem kompetanse i å håndtere mobbing. Arbeidet mot mobbing blir å fortsette til evig tid.

Gunnar Solstrøm

Skjult mobbing er vanskeligst å oppdage, men vi vil fortsette kampen mot mobbing, sier Oppvekst- og utdanningssjef i Tysfjord kommune Gunnar Solstrøm.

Foto: Sander Andersen / NRK

Dette sier oppvekst- og utdanningssjef Gunnar Solstrøm i Tysfjord kommune.

Drag Skole i Tysfjord i Nordland er på 7. plass av 250 skoler i undersøkelsen som omfatter årene 2010, 2011 og 2012 utført av Utdanningsdirektoratet. I undersøkelsen oppgir 26,5 % av elevene ved skolen at de har opplevd mobbing.

Tallene er grunnlagt på de årlige elevundersøkelsenes spørsmål om mobbing besvart av landets elever i sjuende og tiende klassetrinn. En del små skoler er unntatt offentligheten fordi de er så små at det er fare for å identifisere elever.

Ingen ukjent sak

Rektor ved Drag Skole sier situasjonen er kjent og at dette er en utfordrende sak.

– Jeg er kjent med tallet og dette tallet danner bakgrunnen for at Drag skole sammen med flere andre skoler er blitt med i Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre læringsmiljø. Saken er utfordrende og vi må ha fokus på dette hele tiden, sier rektor Britt-Karin Hansen.

Oppvekstsjefen innrømmer at mobbing har vært et problem i noen år, og forteller at mobbingen som man ikke ser så lett er den mest utfordrende.

Britt-Karin Hansen

Rektor ved Drag skole Britt-Karin Hansen ønsker at alle skal ha det trygt på skolen.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Det er selvfølgelig vanskelig. Det blir mer og mer skjult mobbing, og dette er vanskelig å oppdage. Vi har kurset lærerne våre til å oppdage og å være observante i forhold til hvordan elevgruppen oppfører seg. På den måten håper vi å avdekke alle typer mobbing.

Skoleledelsen forteller at skolen har jobbet strukturert og systematisk mot mobbing, og at dette arbeidet har gitt resultater. De to siste årene er tallene fra elevundersøkelsen positive og det går i positiv retning for skolen.

– Vi jobber godt og systematisk med dette og vi er på rett vei. Vi ønsker at alle sammen skal ha et godt læringsmiljø, de skal være trygge og ha det godt på skolen, forsikrer rektor Britt-Karin Hansen.

Også foreldrenes ansvar

Forelder Ivar Otto Knutsen sier mobbing har vært et tema i tidligere år, og er usikker på om situasjonen har forbedret seg.

– Jeg har fått høre fra enkelte foreldre og barn at mobbing foregår, så jeg er ikke sikker på at situasjonen er blitt bedre ved skolen. Jeg kjenner ikke til nyere tall fra elevundersøkelser, men jeg tror ikke det er blitt bedre. Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror ikke det.

Knutsen vil likevel ikke gi skolen alt ansvar for mobbingen som foregår.

Ivar Otto Knutsen

- Mobbing foregår, men også vi foreldre må ta ansvar, sier forelder Ivar Otto Knutsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi som er foreldre må også ta ansvar for våre egne barn, og prate med barna at de ikke skal mobbe andre. Det er ikke bare Drag skoles ansvar, vi foreldre må også ta ansvar.

Også oppvekstsjefen ønsker at foreldrene skal hjelpe skolen med å få bukt med mobbingen.

– Det er en selvfølge at samarbeidet mellom skole og hjem skal være optimalt om dette skal lykkes. Foreldrene har barna mesteparten av tiden, så de har et stort ansvar. Men skolen skal være med å hjelpe, lover Solstrøm.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK