Hopp til innhold

Tysfjord-saken beveger statsministerens statssekretær

– Dette er en sak som lokalsamfunnet selv først og fremst må løse sammen med offentlige institusjoner, sier statssekretær Kjersti Markusson (SV). 

Kjersti Markusson
Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK

Hun er statssekretær ved statsministerens kontor.

Markusson vedgår at brevet fra Tysfjord-mannen beveger og rører henne. For et år siden ble 41-åringens sønn utsatt for seksuelt overgrep. Nå ber mannen om hjelp fra statsministeren for å få bukt med et samfunnsproblem.

– Jeg vil imidlertid verken peke på offere eller syndebukker. Jeg kjenner bare den ene siden av saken, sier hun til NRK Sámi Radio.

– Tragisk sak

Hun sier at "dette virker som en tragisk sak". Statsministerens kontor skal sende brevet videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for samiske saker.

– Alle mennesker i Norge har rett til å bli tatt på alvor, og når foreldrene opplever noe de synes er overgrep, så må vi ta dette på alvor. Om vi kan gjøre noe fra vårt ståsted, er jeg ikke sikker på ennå, sier statssekretæren.

Hun antyder at fylkesmannen i Nordland er en kontrollinstans som kan gå inn og se på saken.

En sak for hjelpeapparatet

– Dette er en sak som barnevernet og helsevesen har ansvar for. Disse oppgavene ligger hos kommunen. Det er vårt håp at kommunene klarer å løse disse oppgavene, men hvis de ikke klarer å gjøre det, så må vi gå til kontrollmyndigheten som er fylkesmannen, om hvordan man kan bistå den aktuelle kommunen, sier Markusson.

Hun vil ikke gå inn i detaljene i denne saken.

– Dette er en sak som lokalsamfunnet først og fremst må løse selv med hjelp av offentlige instanser som finnes. Derfor skal dette sendes over til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, sier statssekretæren.

Hun sier statsministerens kontor ikke har noen eksperter de kan sende ut.

– Mitt håp er at Tysfjord kommune har denne kompetansen og kan sette den inn.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK