Hopp til innhold

Tysfjord-saken beveger statsministerens statssekretær

– Dette er en sak som lokalsamfunnet selv først og fremst må løse sammen med offentlige institusjoner, sier statssekretær Kjersti Markusson (SV). 

Kjersti Markusson
Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK

Hun er statssekretær ved statsministerens kontor.

Markusson vedgår at brevet fra Tysfjord-mannen beveger og rører henne. For et år siden ble 41-åringens sønn utsatt for seksuelt overgrep. Nå ber mannen om hjelp fra statsministeren for å få bukt med et samfunnsproblem.

– Jeg vil imidlertid verken peke på offere eller syndebukker. Jeg kjenner bare den ene siden av saken, sier hun til NRK Sámi Radio.

– Tragisk sak

Hun sier at "dette virker som en tragisk sak". Statsministerens kontor skal sende brevet videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for samiske saker.

– Alle mennesker i Norge har rett til å bli tatt på alvor, og når foreldrene opplever noe de synes er overgrep, så må vi ta dette på alvor. Om vi kan gjøre noe fra vårt ståsted, er jeg ikke sikker på ennå, sier statssekretæren.

Hun antyder at fylkesmannen i Nordland er en kontrollinstans som kan gå inn og se på saken.

En sak for hjelpeapparatet

– Dette er en sak som barnevernet og helsevesen har ansvar for. Disse oppgavene ligger hos kommunen. Det er vårt håp at kommunene klarer å løse disse oppgavene, men hvis de ikke klarer å gjøre det, så må vi gå til kontrollmyndigheten som er fylkesmannen, om hvordan man kan bistå den aktuelle kommunen, sier Markusson.

Hun vil ikke gå inn i detaljene i denne saken.

– Dette er en sak som lokalsamfunnet først og fremst må løse selv med hjelp av offentlige instanser som finnes. Derfor skal dette sendes over til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, sier statssekretæren.

Hun sier statsministerens kontor ikke har noen eksperter de kan sende ut.

– Mitt håp er at Tysfjord kommune har denne kompetansen og kan sette den inn.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.