Tysfjord-saken nevnt i sametingspresidentens nyttårstale

Aili Keskitalo mante blant annet den samiske befolkningen til å kvele stereotypiene som er knyttet til samene, men det som nok gjorde mest inntrykk var at hun ba flere Tysfjord-overgrepsofre om å stå frem.

Sametingspresident Aili Keskitalo taler til folket fra Sametinget.

NYTTÅRSTALEN: Se hva sametingspresident Aili Keskitalo sa om blant annet Jovsset Ánte Sara-saken og kampen mot å bevare og styrke det samiske språket.

Politiet har så langt etterforsket 151 seksuelle overgrepssaker i Tysfjord-komplekset og tatt ut ti tiltaler.

I nyttårstalen peker derimot Keskitalo til at det er flere overgrepsofre i den lille kommunen med rundt 2000 innbyggere. Det samme tror også overgrepsoffer Marion Anne Knutsen som har blitt en av ansiktene i saken.

Jeg tror også at det sitter flere sjæler som bærer-, og sitter inne med noe

Marion Anne Knutsen

Flere ofre

Årets Nordlending Marion Knutsen

– Jeg håper VG-oppslaget skal skremme overgriperne, har Knutsen sagt. Både hun selv og moren ble utsatt for overgrep i hjembygda.

Foto: Ola Helness / NRK

«En same kan uttrykke uenighet med taushet. Derfor ber jeg dem, som ikke tør, om å fortelle. Ikke skjul sorgen og smerten mer, la sinnet forlate de innerste kamrene.»

Det var ordene som sametingspresident Keskitalo nevnte tidlig i sin tale. Knutsen mener det er mange måter å stå frem på, og man er ikke nødt til å gå ut offentlig. Hun ber folk dra til politiet, eller bare prate om det som har skjedd.

– Jeg har fått et mye bedre liv i ettertid enn før jeg sto frem.

Knutsen var en av elleve stykker som åpenhjertig åpnet opp om overgrepene i VG sommeren 2016. I etterkant har hun blitt utnevnt til årets nordlending og årets same. Den modige damen har også fått en åpenhetspris.

Jeg føler ingen stor skam, og det å endelig tørre å prate om det løfter en stor byrde vekk fra skuldrene

Marion Anne Knutsen
Marion Knutsen i Árdna hvor hun ble intervjuet av programleder Ronald Pulk

ÅPENHJERTIG: Marion Anne Knutsen besøkte for en tid tilbake det samiske kulturmagasinet Árdna. Her fortalte hun deler av sin historie fra barndommen.

– Alvorlig, men viktig sak

Marion Anne Knutsen sammen med Karl Edvard Urheim ble også nevnt i Vibeke Larsens nyttårstale i fjor.

Da ble de blant hyllet for at de var en av flere som brøt tabuer om overgrep. Larsen mente at det samiske samfunn trengte enda mer av det, og nåværende president ser også ut til å være enig i utsagnet.

– Jeg synes det er veldig bra at denne saken blir nevnt. Det er en alvorlig, men viktig sak som man må jobbe med for å få frem.

Hvordan har du opplevd tidene etter at du valgte å fortelle din historie?

– Det har vært enormt mye støtte og det har betydd veldig mye. Jeg har også opplevd masse negativt, men det positive overveier det negative.

Korte nyheter

  • Árvvoštallá váidit Norgga stáhta

    Mearrasámiid guolástussearvi árvvoštallá váidit Norgga stáhta, go sin mielas ii leat stáhta geavatlaččat háliidan duođaštit ahte mearrasámiin leat guolástanvuoigatvuođat avádagas. – Jus vuoigatvuođat ja guolli galggaš ruovttoluotta guovlluide, de ferte diggái, Arne Eriksen. Bivdu jođiheaddji. Geahča olles ášši:

    Næringsorganisasjonen Bivdu vurderer å stevne staten for å få rettighetene tilbake og fisken tilbake til kyst- og fjordområdene.
  • Tráilarvuoddji sádden buohccevissui

    Heahtebálvalusat leat ožžon tráilarvuoddji, gii vujii badjelluotta Deanus, Sirpmá guovllus olggos tráilaris, ja almmái lea sáddejuvvon helikopteriin Girkonjárgga buohccevissui. Sii ožžo albmá olggos rohpeluŋkká čađa.

    – Mii eat leat áibbas sihkkarat man dilis son lea, muhto mii diehtit son lea dieđuid alde, muitala operašuvdnajođiheaddji Tarjei Leinan Mathiesen.

    – Geaidnu lea dál fas rahppon johtolahkii, dadjá Leinan Mathiesen.

  • Mot innspill til reindriftsavtale

    Nordkalottfolket stemte i mot alle innspill til reindriftsavtalen på sametingets plenumsmøte i dag. Partiet la i stedet en merknad til saken hvor de bl.a. uttaler: "Nordkalottfolket mener at reindriftsnæringen skal ha beiterett, men da på lik linje med andre næringers bruksrett i områdene. Utmarksbruker innenfor utmarksnæringer, jakt, fangst og fiske, høsting av bær og urter, og beite til husdyr, skal alle behandles likeverdig i utmarka."

    Reindrift Saltfjellet
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK