Kjære alle sammen.
2017 var vårt jubileumsår. På Samefolkets dag samlet vi oss i Trondheim og gledet oss sammen. Jeg smiler fortsatt når jeg minnes de dagene.
En same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke se vår styrke fordi vi uttrykker den på en annerledes måte. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list, protestere taust og forhandle fredelig. Det er gode egenskaper hos oss. Likevel er det kanskje på tide å synliggjøre utfordringene på en annen måte og smelte bort vanskelige følelser.
I Tysfjord har mange måttet lide gjennom tidene. For en måned siden fikk vi vite at politiet innrømmer å ha sviktet mange. Det fins nok fortsatt noen der ute som ikke har stått frem. En same kan uttrykke uenighet med taushet. Derfor ber jeg dem, som ikke tør, om å fortelle. Ikke skjul sorgen og smerten mer, la sinnet forlate de innerste kamrene.
Vi er her og vi vil støtte dere som trenger oss. Søstre, brødre, vi er her. Det er også en styrke i samiske slekter, det netter som tar imot en som faller. Likevel kan slektsbåndene noen ganger være til besvær, når man må forsvare og beskytte slekta uansett hva som skjer.
I år vil nok mange av disse sakene sirkulere i rettssystemet. Det blir tungt, men vi må huske at vi innerst inne har en styrke også i tider når alt virker svart.
Når vi ser tilbake på fjorårets saker i rettssystemet, ser vi mange saker der samene har måttet gå til rettssak mot myndighetene.
Jeg er skuffet over den uventende dommen fra Høyesterett i Jovsset Ánte Sara-saken om reintallsreduksjon. Den norske staten er bygget på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Jeg mener at også rettsstaten skal bygge på rettsforståelsen til folk. Jeg ser at mindretallet i Høyesterett har tatt det til etterretning. Likevel har flertallet i Høyesterett avsagt en dom som ikke er rettferdig.
Derfor går vi inn i det nye året med blandede følelser. For Sametinget er det viktig å følge opp saken i internasjonale rettssystemer. Samtidig må vi jobbe politisk med å endre reindriftsloven.
Det er påfallende at den samme staten som krever at Jovsset Ánte og andre skal redusere reintallet, ikke gjør nok for å beskytte reinbeitearealer fra ødeleggende inngrep. Det er en uredelig handling. Men vi kan ikke gi opp. Vi kan ikke gjøre det lettere for utbyggere å slippe til i våre områder. Vi må kjempe videre og protestere. Våre områder er vår arv, vår rikdom og også vår forpliktelse.
Denne protesten har våre kunstnere og musikere tatt opp på en kraftfull måte. Jeg vil spesielt takke Máret Ánne Sara og andre modige kunstnere som har reist rundt og fått oppmerksomhet i hele verden. Blant annet på verdens største kunstutstilling i Documenta i Tyskland.
Jeg vil invitere alle med på oppstarten av sannhets- og forsoningsarbeidet. Dette arbeidet skal hjelpe oss å komme oss videre i historien og kaste lys over hvordan fornorskningen i Norge påvirket og fortsatt påvirker samene.
Dette arbeidet vil også komme majoritetsbefolkningen til nytte. Dere trenger også å kjenne vår felles historie, slik at vi sammen kan kvele stereotypiene som fortsatt lever i beste velgående.
Mye av Sametingets virksomhet forenes med sannhets- og forsoningsarbeidet. Mest sentralt står nok arbeidet med Hjertespråket, som allerede er i gang. Vi har et viktig arbeid med å sikre at de samiske språkene overlever og blir hovedspråket vårt i fremtiden. Hvis vi skal lykkes med den fremtidige politikkutformingen, må vi først forstå og kjenne til det som har skjedd i fortiden.
Alle kan gjøre noe i språksatsingens navn. Hvis du behersker samisk, snakk ofte og høyt. Hvis du behersker litt, finn en du kan snakke med. Og hvis du ikke kan samisk, lær deg noen ord. Slik blir vi vant til å bruke og høre gullspråket vårt, og språkgleden vil øke. Selv om det bare er et lite skritt på veien, går det fremover.
En same bevarer sin kulturarv gjennom handlinger, men Sápmi er fargerikt, og samiskheten er mangfoldig. Vi bor i byer, og utenfor våre tradisjonelle områder. Vi har likevel tradisjoner som kan vise den samiske ånden, uansett hvor vi bor. Hedre din neste med håndhilsning, stopp og spør hvordan det går. Oppdra barna etter våre verdier, lær å lage samisk mat og bruk kofte.
Hvis du kommer fra en jordbruksfamilie, spør de eldre hva jordbruket bygger på og hvordan det kan bevares. Hvis dere er sjøsamer, har dere kanskje en del gjenstander. Lær navnene på fangstredskapene. Lær barna om verdien av utmarksbruk. Gjennom handlinger og opplæring gir vi våre barn og unge en solid selvfølelse, trygghet og tilhørighet til det samiske.
Fortell andre om oss, ikke skjul historien og slekta. Hvis du fortsatt ikke har sette filmen Sameblod, se den. La den berøre deg. Ta de som trenger å forstå vår historie med på kino, og hjelp dem å bryte ned sine fordommer gjennom opplysning.
En 100 år lang kamp er gjennomført og nå ser vi fremover. Hvordan skal vi ha det i fremtiden? Hva ønsker vi å gi til våre etterkommere? Hva skal de snakke om når de snakker om oss? Hver anstrengelse, hver tåre. Husk, det har en verdi. Vi skal skaffe og styrke rettigheter for kommende generasjoner. Vi skal styrke vår felles Sápmi og krysse grenser med rak rygg.
Buorre ođđa jahki!
Buorre ådå jahke!
Buerie orre jaepie!
