Hopp til innhold

Tysfjord-kirken styrker arbeidet mot overgrep

Kirken i Tysfjord og Hamarøy har lenge vært forberedt på dette med overgrep og krenkelser. Men den siste tidens mediafokus har ført til at kirken styrker arbeidet om dette temaet ytterligere.

Elisabeth Torp, Anna Kuoljok og Kurt Solstrøm har bidratt til at kirkelige ansatte har fått faglig p

Elisabeth Torp, Anna Kuoljok og Kurt Solstrøm har bidratt til at kirkelige ansatte har fått faglig påfyll om temaet overgrep og krenkelser.

Foto: Sander Andersen / NRK

I to dager har ansatte, geistlige og tillitsvalgte i kirken fra de to sognene vært samlet til et to dagers faglig påfyll med fokus på seksuelle overgrep og krenkelser.

Hensikten med seminaret er å støtte opp om og bidra til det kirkelige engasjementet i forhold til å være en tydelig kirke som sier at det er nulltoleranse for overgrep.

Vil arbeide målrettet med forebygging

– Kirken vil støtte opp om en erkjennelse av at det skjer overgrep, og at det er noe som ikke skal skje. En vil arbeide målrettet med å forebygge, og være til støtte og hjelp for enkeltpersoner som er utsatt, og for alle som ellers er rammet. Vi gir med dette råd og veiledning til kirkelige ansatte, sier daglig leder i Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep og vold Elisabeth Torp.

Kirkelig ressurssenter har utviklet ressurser og kompetanse gjennom de 20 årene det har eksistert, og har da ressurser som tilbys også til Tysfjord.

– Og så må Tysfjord gjøre de ressursene til sine egne, sier Torp.

Faglig påfyll skal styrke de ansatte i Tysfjord og Hamarøy menighet.

Faglig påfyll skal styrke de ansatte i Tysfjord og Hamarøy menigheter om et viktig tema.

Foto: Sander Andersen / NRK

Glad for faglig påfyll

Kirkeverge i Tysfjord, Kurt Solstrøm, er glad for det faglige påfyllet, og ser på det forebyggende arbeidet som det viktigste, i tillegg til den støttefunksjonen som kirka også skal ha.

– I etterkant av denne Tysfjord-saken har vi hatt møter med stab og menighetsråd. Det viktigste er at vi må drive forebyggende arbeid, og det er her ressurssenteret kommer inn og hjelper oss med å sette prosesser i gang, og får ressurser som også stimulerer til samarbeid på tvers av både kommuner og instanser ellers i samfunnet, og at det skal være nulltoleranse for overgrep. Vi skal også skape møteplasser der vi skal ta opp det som er vanskelig i samfunnet. Det skal jo forankres i menighetsrådene i Tysfjord også.

Er forberedt

Tysfjord-menigheten føler seg trygg på at de skal greie å takle utfordringer som kommer, både fra ofre for overgrep, og andre berørte. Anna Kuoljok som er diakon i Tysfjord er glad for det påfyllet de får.

– Som kirke er vi beredt til å ta imot eventuelle ofre som kommer. Vi trenger også veiledning hvordan vi skal håndtere det.

De vil også skape møteplasser der det skal være lett å ta opp ting med dem, og der man kan møte dem ute.

– Jeg kommer også til å starte opp med vandringer der vi skal reflektere og samtale om livet og troen, og det å være menneske. Så vi er forberedt, og i samarbeid med ressurssenteret skaffer vi oss nå kompetanse for å stå stødig hele veien, sier Kuoljok.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK