Kautokeino kommune i Finnmark havnet desidert nederst på lista når det gjelder innsamlede penger til årets TV-aksjon. I gjennomsnitt gav hver innbygger såvidt over 30 kroner.
– Det er i seg selv ingen nyhet at vi pleier å ligge i den nederste delen av denne lista. Det kan det være mange grunner til. I år ser grunnen ut til å være at kommunen og næringslivet har ytt lite. Det positive er at folk gir når bøssebærerne kommer til dem, sier ordfører Johan Vasara til NRK Sápmi.
Gjennomsnittet for norske kommuner er 41,55 kroner.
– Ikke flaut
Synes du det er pinlig at kommunen så ofte havner nederst på denne lista?
– Jeg vet ikke om man kan si at det er flaut. Dette er ikke en konkurranse på den måten. Det er sikkert fint å være øverst i en slik liste. Hver krone har mye å si, også det som blir gitt av de som ikke gir så mye, mener Vasara.
Også nabokommunen Karasjok er langt nede på lista. Her ble det gitt i gjennomsnitt 31,68 kroner per innbygger.
Røyrvik var best av de samiske kommunene med et gjennomsnitt på 106 kroner per innbygger.
Nest best av de samiske kommunene var Nesseby. Her ble det gitt i gjennomsnitt 83 kroner per innbygger.
Olje- og gassbyen Hammerfest i Finnmark med sine 30,46 kroner havner på nest siste plass.
- Les også:
Svalbard gav mest
Hele
rundt klokken 05.30 natt til mandag.Generalsekretæren i UNICEF (United Nations International Children's Emergency Fund) er så takknemlig for at så mange har engasjert seg i den viktige saken som skole er.
– Tusen, tusen takk. Dette er helt fantastisk. Vi har opplevd at det har blitt satt et enormt fokus på den viktige saken skole er. Det har vært engasjement over alt i hele Norge, og det er utrolig flott.
Svalbard er den kommunen som troner på topp med å gi mest per innbygger. Kommunen har gitt i snitt 503,31 kroner. Utsira kommer på andre plass med 325,55 kroner og Træna ligger på tredje plass med 260,06 per innbygger.
Da Røde Kors lånte TV-aksjonen i fjor fikk de inn 230 millioner kroner, og enn så lenge har Kirkens Nødhjelp fått samlet inn den største summen på 253 millioner kroner i 2014.
– Jeg tror ikke at folk i Karasjok og Kautokeino, eller samer generelt, viser mindre hjertevarme enn andre. Jeg tror mangelen på et pengesterkt næringsliv, kommunal fattigdom og lange avstander må ta noe av skylden for at disse kommunene igjen havner nederst på denne lista, sier Kautokeino-ordfører Johan Vasara.