Hopp til innhold

TV-aksjonen 2017: Minst giverglede i samiske kommuner

Innbyggerne i Karasjok og Kautokeino var blant de som gav minst til gårsdagens TV-aksjon. Pengene skal gå til UNICEF.

Bøssa TV-aksjonen 2017

I år er det samlet penger til UNICEF, som er er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Kautokeino kommune i Finnmark havnet desidert nederst på lista når det gjelder innsamlede penger til årets TV-aksjon. I gjennomsnitt gav hver innbygger såvidt over 30 kroner.

– Det er i seg selv ingen nyhet at vi pleier å ligge i den nederste delen av denne lista. Det kan det være mange grunner til. I år ser grunnen ut til å være at kommunen og næringslivet har ytt lite. Det positive er at folk gir når bøssebærerne kommer til dem, sier ordfører Johan Vasara til NRK Sápmi.

Gjennomsnittet for norske kommuner er 41,55 kroner.

Johan Vasara

Ordfører Johan Vasara (Ap) i Kautokeino mener det er mange årsaker til at hans kommune ofte havner nederst når det gjelder å gi til TV-aksjonen. – En av grunnene er lange avstander.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Ikke flaut

Synes du det er pinlig at kommunen så ofte havner nederst på denne lista?

– Jeg vet ikke om man kan si at det er flaut. Dette er ikke en konkurranse på den måten. Det er sikkert fint å være øverst i en slik liste. Hver krone har mye å si, også det som blir gitt av de som ikke gir så mye, mener Vasara.

Også nabokommunen Karasjok er langt nede på lista. Her ble det gitt i gjennomsnitt 31,68 kroner per innbygger.

Røyrvik var best av de samiske kommunene med et gjennomsnitt på 106 kroner per innbygger.

Nest best av de samiske kommunene var Nesseby. Her ble det gitt i gjennomsnitt 83 kroner per innbygger.

Olje- og gassbyen Hammerfest i Finnmark med sine 30,46 kroner havner på nest siste plass.

Svalbard gav mest

Hele 218.586.896 kroner var samlet inn rundt klokken 05.30 natt til mandag.

Generalsekretæren i UNICEF (United Nations International Children's Emergency Fund) er så takknemlig for at så mange har engasjert seg i den viktige saken som skole er.

– Tusen, tusen takk. Dette er helt fantastisk. Vi har opplevd at det har blitt satt et enormt fokus på den viktige saken skole er. Det har vært engasjement over alt i hele Norge, og det er utrolig flott.

Generalsekretær i Unicef, Camilla Viken

Camilla Viken i Unicef er veldig fornøyd med at de har fått inn 218,5 millioner kroner.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Svalbard er den kommunen som troner på topp med å gi mest per innbygger. Kommunen har gitt i snitt 503,31 kroner. Utsira kommer på andre plass med 325,55 kroner og Træna ligger på tredje plass med 260,06 per innbygger.

Da Røde Kors lånte TV-aksjonen i fjor fikk de inn 230 millioner kroner, og enn så lenge har Kirkens Nødhjelp fått samlet inn den største summen på 253 millioner kroner i 2014.

– Jeg tror ikke at folk i Karasjok og Kautokeino, eller samer generelt, viser mindre hjertevarme enn andre. Jeg tror mangelen på et pengesterkt næringsliv, kommunal fattigdom og lange avstander må ta noe av skylden for at disse kommunene igjen havner nederst på denne lista, sier Kautokeino-ordfører Johan Vasara.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.