I Västerbotten og Jämtland må man på høsten fortsatt mate rein som skal til slakting på grunn av cesiumnivået.
– Ja, vi må jo det. Vi har ikke noe annet valg, men man er jo som en bonde når man holder på med slaktrein. Man skal dit hver eneste dag i 60 dager, sier Lars Olov Baer i Vilhelmina nordre sameby i Västerbotten til Sameradion og SVT Sápmi.
Lars Olov Baer var 20 år da Tsjernobyl-ulykken inntraff i 1986, og han husker den fortatt godt.
– Jeg husker det som at det var i går. Vi hadde dratt slaktrein inn i reingjerdet i Gielas. Allerede da visste jeg at alt skulle kasseres, for verdiene var allerede høye. Det var vemodig, for jeg visste jo at ingen av de blir menneskemat.
Fra Tsjernobyl kom vinden med radioaktivt nedbør til norden. Sverige fikk det meste av nedbøret, og reinbeitedistriktene i Finland ble ikke påvirket. I Sverige ble over 73.000 rein slaktet som følge av ulykken, og i Norge omlag 18.000.
Kostnaden for reindrifta det året lå på omlag 117 millioner kroner. I fjor betalte den svenske staten 3,2 millioner kroner i erstatning til reineiere som enda påvirkes av ulykken.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Reaktor 4 i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte 26. april 1986.
Foto: Novosti / ScanpixMåler verdier
Sören Långberg er reinnæringskonsulent ved Sametinget i Sverige, og jobber med å måle cesium-verdiene på rein. Slaktede skrotter som har over 1500 bequerel brukes ikke. Sesongen 2014/2015 ble to rein kastet og de siste fem årene totalt 142.
– Takket være disse tiltakene trenger vi ikke kassere så mange dyr, sier Långeberg.
Rein som slaktes i løpet av vinteren skal mates i minst 45 dager, og alle rein som slaktes i områdene med nedbør kontrolleres.
– Det er jo bare å konstantere at det er et langvarig problem når man får nedbør og det lagres i mark og løv. Det tar veldig lang tid innen avfallet brytes ned, fortsetter Långberg.
Forsvinner den?
På 30 år har cesium-verden blitt halvert. Men dyr som spiser løv og sopp har høyere nivåer av cesium enn hva Livsmedelverket i Sverige anbefaler. Hvor lenge det radioaktive cesiumet fortsatt kommer til å eksistere er det ingen som kan svare på.
Lars Olov Baers sønn Anders, eller Ante som han kalles, var ikke påtenkt når Tsjernobyl-ulykken inntraff, men den dag i dag påvirken den hans hverdag.
– Kommer det til å ta 30 år til, eller skal jeg få oppleve at det er helt rein? At cesium-nivået er såpass lavt at jeg kan ta meg en matbit når jeg vil, spør Ante Baer.
– Jeg håper at de unge ikke behøver fortsette som dette, for det er en heltidsjobb bare å mate reinen, avslutter Lars Olov Baer.
