Hopp til innhold

Tsjernobyl-ulykken endret reindrifta

Det er 30 år siden Tsjernobylulykken. Det radioaktive nedbøret påvirket reineiere i Västerbotten og den nordlige delen av Jämtland, og de påvirkes fortsatt den dag i dag.

Lars Olav Baer

Lars Olov Baer i Vilhelmina nordre sameby i Sverige blir fortsatt påvirket av Tsjernobyl-ulykken som inntraff for 30 år siden.

Foto: Stefan Karlsson / Sameradio &SVT Sápmi

I Västerbotten og Jämtland må man på høsten fortsatt mate rein som skal til slakting på grunn av cesiumnivået.

– Ja, vi må jo det. Vi har ikke noe annet valg, men man er jo som en bonde når man holder på med slaktrein. Man skal dit hver eneste dag i 60 dager, sier Lars Olov Baer i Vilhelmina nordre sameby i Västerbotten til Sameradion og SVT Sápmi.

Lars Olov Baer var 20 år da Tsjernobyl-ulykken inntraff i 1986, og han husker den fortatt godt.

– Jeg husker det som at det var i går. Vi hadde dratt slaktrein inn i reingjerdet i Gielas. Allerede da visste jeg at alt skulle kasseres, for verdiene var allerede høye. Det var vemodig, for jeg visste jo at ingen av de blir menneskemat.

Fra Tsjernobyl kom vinden med radioaktivt nedbør til norden. Sverige fikk det meste av nedbøret, og reinbeitedistriktene i Finland ble ikke påvirket. I Sverige ble over 73.000 rein slaktet som følge av ulykken, og i Norge omlag 18.000.

Kostnaden for reindrifta det året lå på omlag 117 millioner kroner. I fjor betalte den svenske staten 3,2 millioner kroner i erstatning til reineiere som enda påvirkes av ulykken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tsjernobyl-ulykken, 1986.

Reaktor 4 i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte 26. april 1986.

Foto: Novosti / Scanpix

Måler verdier

Sören Långberg er reinnæringskonsulent ved Sametinget i Sverige, og jobber med å måle cesium-verdiene på rein. Slaktede skrotter som har over 1500 bequerel brukes ikke. Sesongen 2014/2015 ble to rein kastet og de siste fem årene totalt 142.

– Takket være disse tiltakene trenger vi ikke kassere så mange dyr, sier Långeberg.

Rein som slaktes i løpet av vinteren skal mates i minst 45 dager, og alle rein som slaktes i områdene med nedbør kontrolleres.

– Det er jo bare å konstantere at det er et langvarig problem når man får nedbør og det lagres i mark og løv. Det tar veldig lang tid innen avfallet brytes ned, fortsetter Långberg.

Forsvinner den?

På 30 år har cesium-verden blitt halvert. Men dyr som spiser løv og sopp har høyere nivåer av cesium enn hva Livsmedelverket i Sverige anbefaler. Hvor lenge det radioaktive cesiumet fortsatt kommer til å eksistere er det ingen som kan svare på.

Lars Olov Baers sønn Anders, eller Ante som han kalles, var ikke påtenkt når Tsjernobyl-ulykken inntraff, men den dag i dag påvirken den hans hverdag.

– Kommer det til å ta 30 år til, eller skal jeg få oppleve at det er helt rein? At cesium-nivået er såpass lavt at jeg kan ta meg en matbit når jeg vil, spør Ante Baer.

– Jeg håper at de unge ikke behøver fortsette som dette, for det er en heltidsjobb bare å mate reinen, avslutter Lars Olov Baer.

Her kan du lese mer om atomulykken i Tsjernobyl i 1986.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.