Hopp til innhold

Trygler statsministeren om å gripe inn i kampen om laksen

Høyre kan tape mange finnmarkstemmer i høstens valg hvis regjeringen lar sørfinske hytteeiere få eksklusive rettigheter i Tanavassdraget, et av verdens største laksevassdrag.

Ellen Kristine Saba

– KAN VÆRE LOVSTRIDIG: – Vi håper at du Erna, vår statsminister, kan undersøke om det er riktig å vedta avtalen slik den fremstår i dag, da den kan være lovstridig, sier Høyres parlamentarisk leder i Sametinget, Ellen Kristine, i et hemmelig brev som hun har sendt til statsministeren sammen med lederen i Tana Høyre.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er essensen i et hemmelig brev som Sametingets parlamentarisk leder for Høyre, Ellen Kristine Saba, og leder i Tana Høyre, Brynly Ballari, har sendt til statsminister og partikollega Erna Solberg.

Erna Solberg og Aili Keskitalo på båttur

PÅ ELVEBÅTTUR: Her er statsminister på elvebåttur i Karasjok sommeren 2015 sammen med daværende sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Hanne H. Lille / Sametinget

– Brevet er sendt for å gjøre henne oppmerksom på hvor alvorlig denne saka kan være for Høyre, og hvordan lokalbefolkningens interesser er blitt overkjørt i prosessen med Finland om ny Tanaavtale (ekstern lenke), bekrefter Saba.

Samtidig som lokalbefolkningen må tåle sterke begrensninger i det tradisjonelle laksefisket, vil sørfinske hytteeiere få ny rettighetsstatus for fiske i Tanavassdraget hvis forslaget vedtas av Stortinget og Riksdagen.

Hun ønsker ikke å offentliggjøre brevets innhold i sin helhet.

– Ikke alle trenger å vite om alt som blir kommunisert mellom kollegaer, svarer Saba.

– Kan være lovstridig

Det er avtaleutkastet mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget som har skapt frustrasjon. Forslaget som har vært ute på høring, skal bli sluttbehandlet i Riksdagen i Finland og Stortinget i Norge.

Stor jubel når laksen tas i båten.

LAKSEKAMP: Fordelingen mellom ulike fiskergrupper er svært forskjellig i de to landene. Turistfisket er svært omfattende, og turister fanger halvparten av laksefangstene på finsk side. På norsk side er det derimot lokale garnfiskere som fanger mest laks. Samlet sett er det overvekt av stangfanget laks i vassdraget. Kilde: TF (Foto/Video: Nils Henrik Måsø)

Brevskriverne frykter for at avtalen kan være lovstridig slik både Sametinget i Norge, Sametinget i Finland, Samerådet, Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Finnmark fylkeskommune, berørte kommuner m.fl. har hevdet.

I den sammenheng vises det til Tanaloven. Denne godt over hundre år gamle loven, ble sist revidert av Stortinget i juli 2014. I lovens paragraf seks heter det blant annet:

«Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget.»

– Verken Tanavassdragets fiskeforvaltning eller Sametinget har vært involvert i forhandlingene, noe som innebærer et lovbrudd, forklarer Saba.

Stoler ikke på ansvarlig statsråd

Portrettbilde av Bill Sørensen, Tana

BEKYMRET HØYRE-TOPP: – Vi opplever også som en stor bevegelse blant fastboende på norsk og finsk side, som meget negative til den inngåtte avtalen, heter det i brevet som leder i Tana Høyre, Brynly Ballari, sammen med Sametingets gruppeleder Ellen K. Saba har sendt til statsministeren.

Foto: Bill Sørensen / Tana kommune

Påstandene om lovstridigheter er blitt avvist av ansvarlig statsråd, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, gang på gang, senest i forbindelse med den åpne høringa som Stortingets energi- og miljøkomite nylig avholdt i Oslo.

Men verken Saba eller Brynly stoler på statsrådens forsikringer.

– I vårt brev ber vi derfor statsministeren foreta grundige undersøkelser før endelig godkjenning. Hvis ikke, så kan denne saka påføre Høyre minst like stor skrape som ulvesaken i Hedmark har gjort, forklarer Saba.

Brevskriverne håper på at statsministerens undersøkelser vil roe ned lokalbefolkningen langs grensevassdraget på norsk og finsk side.

Internasjonale forpliktelser

Brevskriverne frykter også for at avtalen kan være i strid med internasjonale forpliktelser overfor urfolk, og viser til den finske grunnlovskomiteens behandling av saka. Komiteen er nemlig i tvil om hvorvidt avtalen er i overensstemmelse med internasjonal rett som sikrer samer retten til å utøve sin kultur.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK