– Jeg er overrasket over at Justisdepartementet uten noen slags forskning bare kan legge til grunn at dette tilbudet trenger vi ikke lenger, når Stortinget klart har sagt at det er et behov for et offentlig rettskontor og at dette skal være permanent. Så departementet kan ikke legge ned et kontor uten at man går til Stortinget med saken, sier Biti.
Prøveprosjekt
Rettshjelpskontoret i Indre-Finnmark ble etablert som et prøveprosjekt for 27 år siden. I 1997 bestemte Stortinget at ordningen skulle bli permanent, men nå har Justisdepartementet bestemt at de ikke lenger vil finansiere landets eneste rettshjelpskontor, men underkant av 1,5 millioner kroner i året. Med begrunnelse at det er for dyrt og at det ikke lenger er et behov, da det finnes andre ordninger med fri rettshjelp.
Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke enig, og hun vil ta opp saken med både justis- og sameministeren.
– Vi mener at denne beslutningen er foretatt på sviktende grunnlag. Vi har forskning som viser at det er spesielle behov knyttet til både språk og rettsforståelse, sier hun.
Trussel for rettssikkerheten til samene
Professor emeritus Jon T. Johnsen ved Universitetet i Oslo, hadde hovedansvaret for forskningen på samisk rettshjelp. Han sier at behovene er der nå som da og at dersom departementet legger ned kontoret, så er det en trussel både for rettssikkerheten til samene og det norske rettssamfunnet.
Professor emeritus Jon T. Johnsen.
Foto: Universitetet i Oslo (UiO) / UIO– Det er etter mitt syn en uheldig justispolitikk, fordi at det å skaffe folk lik adgang til å utnytte sin juridiske posisjon, må være en grunnleggende målsetting. Det er rett og slett et tap for rettssamfunnet i Norge, sier Johnsen.
