NRK Meny
Normal

– Vil aldri stanse Belo Monte

Byggestansen av Belo Monte vekker ingen jubel blant miljøvernerne.

Belo Monte

Her ved elva Xingu skal et gigantisk vannkraftverk bygges.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Lars Løvold

Lars Løvold i Regnskogfondet sier at det er en industrialisering av Amazonas som er i ferd med å skje, og at det er en delt oppfatning om hvordan man bør gå frem også i landets regjering.

Foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet

– Dette er ikke den første dommen som krever midlertidlig stans i utbyggingen, og vi har tidligere sett hvordan myndighetene på ulike måter har gått til høyere instanser med et veldig stort press. Jeg regner med at denne dommen også nå relativt raskt vil bli anket og satt til side, sier leder Lars Løvold i Regnskogfondet.

I forrige beordret en føderal domstol i Brasil stans i byggingen av vannkraftverket Belo Monte i Amazonas .

Vannkraftverket er svært omdiskutert, og vil bli verdens tredje største vannkraftverk når det er ferdigstilt.

Bare dager senere varslet landets miljøminister Izabella Texeira at dommen som satte en foreløpig strek i byggearbeidet, trolig vil bli omgjort .

Lars Løvold i Regnskogfondet sier at rettsvesenet i Brasil normalt er svært tregt, men at det i Belo Monte-saken har blitt tatt avgjørelser lynraskt.

Sterkt omdiskutert kraftprosjekt

Regnskogfondet er bare en av mange norske organisasjoner som har engasjert seg i saken og fulgt utviklingen tett. Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Utviklingsfondet og Framtiden i våre hender er bare noen av dem som har anmodet Brasils myndigheter om å stoppe byggingen av det som vil bli verdens tredje største kraftverk.

I tillegg er det stor motstand internasjonalt, også blant kjendiser som filmregissør James Cameron, artisten Sting og Hollywood-skuespiller Sigourney Weaver.

Motstanderne av vannkraftprosjektet hevder at demningen vil ødelegge livsgrunnlaget til urbefolkningen langs elva Xingu i delstaten Para, hvor demningen skal bygges. I dette området bor urfolket Kayapo.

Flere titusener av mennesker vil bli tvunget til å flytte vekk fra sine tradisjonelle bosetningsområder. Urfolk i området har demonstrert og protestert kraftig mot planene om gigantanlegget i mange år, og gir ikke opp kampen om å bevare elva.

Minner om Alta-utbyggingen

Men det er en kamp som urfolk ikke kan vinne, tror lederen i Regnskogfondet.

– Saken minner veldig om Alta-utbyggingen i Norge for 30 år siden. Jeg tror at den prestisjen som har gått i Belo Monte fra brasiliansk side, er ennå større enn den vi så i Norge under Gro Harlem Brundtland. Det kan nok tenkes at man en gang i framtida vil få en unnskyldning også i Brasil, men jeg frykter sterkt at dette kraftverket vil bli bygget, sier Lars Løvold.

Brasilianske myndigheter mener at demningen er nødvendig for å møte landets økende energibehov, og regjeringen har hele tiden sagt at de vil holde de miljømessige og sosiale konsekvensene på et minimumsnivå.

Men saksbehandlingen rundt kraftverket er sterkt kritisert, blant annet fordi konsekvensanalysene av de sosiale og miljømessige effektene er mangelfulle.

Flere mener også at kraftverket vil koste mer enn det smaker.

– Dersom man bare bygger den ene store dammen som man har besluttet, så vil kraftproduksjonen i tørketida som varer i flere måneder i Amazonas, være helt minimal. Det er bare i regntida kraftverket kan levere noe i nærheten av den strømmengden som det snakkes om nå, sier Løvold.

Myndighetene opererer nå med et tall på mer enn 11.230 megawatt energi, noe som betyr at kraftverket vil generere rundt elleve prosent av all den kraften som produseres i landet i dag.

Ledere gått av i protest

Lokalt er det derfor stor frykt for at myndighetenes opprinnelige planer som stammer 20 år tilbake i tid og som innebar å bygge mange dammer lenger opp i Xingu-elva, nå vil tvinge seg frem.

Flere ledere og sjefer i det brasilianske miljøverndepartementet har tidligere gått av i protest fordi de har fått pålegg om godkjenne miljøkonsekvensanalyser som de selv ikke kan stå inne for, skriver nyhetsbyrået AFP.

– Denne saken viser at man setter til side den vanlige måten å gå frem på. Den prestisjen som den forrige presidenten Luiz Inácio Lula da Silva og nåværende president Dilma Rousseff har lagt i dette prosjektet, er så stor at det for dem er helt utenkelig å ville gå på et nederlag på grunn av folkelig motstand, sier Lars Løvold.

– En symbolsak for urfolksrettigheter

Lars Anders Baer

Lars Anders Baer sier Belo Monte er en symbolsak som viser hvor vanskelig kraftutbyggingssaker i urfolksområder.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Brasil er et av de landene i verden som har urfolksrettigheter nedfelt i lov. I grunnloven fra 1988 er det et stort og avansert kapittel om dette og som også behandler spørsmålet om selvbestemmelse.

Brasilianske myndigheter har også erklært et område i Amazonas som tilsvarer tre ganger mer enn norges arel, som et urfolksterritorium.

I dette området har urfolket evigvarende og eksklusiv bruksrett over enorme områder.

Belo Monte-saken viser hvor vanskelig den balansegangen kan være.

– På den ene siden har man behovet for energi, og på den andre siden har man rettighetene til urfolk. I Brasil er dette vanskelig for de har lover som skal beskytte urfolk, men likevel verken kan eller vil regjeringen stoppe kraftutbyggingen, sier Lars Anders Baer.

Baer er styreleder i Gáldu, komptansesenteret for urfolks rettigheter, og har også vært medlem av FNs permanente forum for urfolk. Han kjenner godt til Belo Monte-saken da den også har versert i FN.

Grønn kolonialisme

Slike saker som Belo Monte viser en klar tendens i verden, mener Baer.

– Det er en grønn kolonialisme der man bruker miljøhensyn som argument for å bygge ut vindmøller og vannkraftverk. Men sannheten er så enkel og alvorlig som at det er store penger i omløp i kraftindustrien, og det er i de uberørte områdene hvor urfolk bor at det er plass til disse prosjektene, sier Baer.

– Men tror du at Belo Monte blir bygget?

– Ja, det tror jeg. Det er mye penger og politisk prestisje som er investert i dette prosjektet, men myndighetene kan kanskje gå med på å bygge et anlegg mindre enn planlagt.

– Det er ofte en strategi fra statene der man da har et "bevis" på at man har tatt hensyn til urfolks rettigheter slik at man kan gjennomføre slike kraftprosjekter likevel. Det har man sett over hele verden, sier Lars Anders Baer.