Johan Anders tror at klimakrisen bare er visvas

Menneskeskapte klimaendringer dokumenteres i flere FN-rapporter. En av tolv nordmenn nekter for at det stemmer.

Johan Anders Bær

KLIMABLØFF: Johan Anders Bær er en av de som mener at vi mennesker har liten innvirkning på klimaet på kloden vår.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

De aller, aller fleste av verdens forskere er enige: Klimaendringene er menneskeskapte.

Men karasjokingen Johan Anders Bær (56) tror ikke på dette.

– Vi mennesker puster ut CO₂ og trærne trenger CO₂. Det og tro at CO₂ ødelegger verden er bare visvas.

Den kjente joikeren og tidligere joikementoren i Stjernekamp poster flittig utspill på sin Facebook-side om menneskeskapte klimaendringer. Reineieren er ingen forsker, men er sikker i sin sak.

– FNs klimaforskere tar feil. De tror vi mennesker kan styre klimaet på kloden. Det kan vi ikke, sier Bær og ler.

Han mener at sola og naturen selv styrer det hele.

Kriss Rokkan Iversen, MDG.

KLIMAENDRINGER ER BEVIST: Kriss Rokkan Iversen, MDG.

Foto: Marius Fiskum

Nestleder og fungerende partileder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Kriss Rokkan Iversen, er delvis enig. Men bare delvis.

– Han har rett i at sola og naturen betyr mye for klimaet på kloden. Naturlige svingninger har alltid vært der. Det vet tusenvis av forskere. Deres funn er imidlertid soleklare. De viser at en økning av drivhusgasser fører til klimaendringene vi ser i dag, forklarer Rokkan Iversen.

Hun er marinbiolog, polarforsker og viserektor ved UiT Norges arktiske universitet.

– Et paradoks

Bær er ikke den eneste i landet som nekter å tro på menneskeskapte klimaendringer. 8 prosent av Norges befolkning deler hans syn.

Norge er sammen med USA og Saudi-Arabia på toppen av en liste med størst andel klimaskeptikere.

Per Espen Stoknes

ET PARADOKS: Per Espen Stoknes (MDG).

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

30.000 mennesker i 28 land var med i undersøkelsen, utført av YouGov og offentliggjort i 2019.

Økonom, psykolog og tidligere stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, mener at resultatet er et paradoks.

– Vi er et rikt land, langt mot nord og mange tenker kanskje at klimaendringene ikke ville ramme oss, uttalte Stoknes til Aftenposten da undersøkelsen ble gjort kjent.

Klimarealister

De kaller seg for klimarealister, de som ikke tror at mennesker forårsaker klimaendringer. Andre kaller dem klimafornektere.

Hans Borge

NATURLIGE SVINGNINGER: Daglig leder i Klimarealistene, Hans Borge, mener at FNs klimapanel tar feil.

Foto: Privat

– Det er naturkreftene, som vi mennesker ikke rår over, som styrer vær og vind. Disse kreftene beskrives i vitenskapelig definerte naturlover.

Slik forklarer daglig leder i organisasjonen Klimarealistene, Hans Borge, det som skjer med klimaet på jordkloden.

Borge er utdannet doktor ingeniør i industriell matematikk ved NTNU. Han har jobbet i Sintef Petroleumsforskning i 18 år.

Han viser til forskningsrapporten Nongovernmental Panel on Climate Change (NIPCC).

– Rapporten konkluderer entydig med at naturlige variasjoner, som har dominert vær og klima i milliarder år, fortsatt er dominerende, forklarer Borge.

– Klimaendringer over hele jordkloden

Den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) viser en annen virkelighet.

Rapporten er tydelig på at klimaendringer kan observeres over hele jordkloden. Dette har gitt store og raske endringer i atmosfæren, i havet, i isdekte områder og i biosfæren på land.

Den globale overflatetemperaturen blir stadig varmere.

Utslipp av klimagasser

MÅ FÅ NED UTSLIPPENE: Utslipp av klimagasser er det som skaper den globale oppvarmingen, mener FNs klimapanel.

Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / REUTERS

Johan Anders Bær mener at tiltak for å «redde verden» er helt unødvendige. Han tenker på elbiler, vindkraft, dyrere drivstoff og utfasing av oljevirksomheten.

– Jeg sover fortsatt like godt om natta uten slike tiltak. Klimakrisen er en bløff, hevder Bær.

– Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er overveldende. Derfor må vi sette inn tiltak for å reversere endringene. Samtidig er det viktig å påpeke at vi ikke bare står i en klimakrise. Vi står også i en naturkrise. Da må vi finne løsninger for klimakrisen, uten å forverre naturkrisen. Et eksempel på dette er vindindustri, som ødelegger for naturgrunnlaget for den samiske befolkningen, påpeker Rokkan Iversen.

Ekofisk fyller 50 år

LEGGE NED OLJEVIRKSOMHETEN: Mange tar til orde for at petroleumsvirksomheten må legges ned for å stoppe den globale oppvarmingen. – Dette er ikke nødvendig og er et særdeles lite smart grep, mener Klimarealistene.

Foto: Carina Johansen / NTB

Korte nyheter

  • Viesádijt gåhttju ságajda suohkanav hábbmitjit

    – Suohkana viesáda má ietja dán bargguj oassálassti åvddånahttemulmijt biedjat, ja dåjmajt åvddånbuktet dán sebrudakoassepládnaj. Dan diehti li viesáda árvvalusá ájnnasa. Dav tjállá Hábmera suohkan næhttabielen, ja gåhttju viesádijt álmmuktjåhkanibmáj. Dajna li viesáda maŋen sebrudakplánav hábbmimin. Suohkan gåhttju viesádijt rabás mielajn boahtet oassálastátjit. Tjåhkanibme l Ulvsvágen 26. biejve dán máno. Koronadåjma dal tjåhkanimen bærrájgåtseduvvi, valla jus e aktak sidá jalik máhte boahtet, de tjåhkanibme strijmmiduvvá.

    Hábmera suohkan - Hamarøy kommune
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Stor betydning for ekstra penger til samiske barnehager

    Sametingsrådet øker satsene for samiskspråklig kompetanse i tilskuddsordning for samiske barnehager og avdelinger. Sámetingsrådet gir 16 000 kroner ekstra for inntil to samiskespråklige ansatte. I tillegg øker de etableringstilskuddet med 200 000 kroner innen tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid.

    – Vi styrker innsatsen for rekruttering og samisk språk i samiske barnehager, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    For den samiske barnehagen i Hamarøy, Vuonak mánájåroj, kommer dette godt med for å kunne satse på språkprosjekter de har ønsket. Barnehagen, som oversatt til norsk bærer navnet "Fra fjorden", ønsker å jobbe med et større prosjekt om fiske og havet.

    – Det har en veldig stor betydning og er veldig gledelig, sier barnehagestyrer Charlotte Paulsen om Sametingets ekstrabevilgning.

    Les på lulesamisk her.