Hopp til innhold

De kan smile nå, men ...

ALTA (NRK): Samisk språk i fare, billigere innbyggere og reindrift. Kommunesammenslåing eller ei, de fire ordførerne på dagens kommunestyremøte visste å holde motet oppe, selv under dystre kommunespådommer fra talerstolen.

Fire ordførere sammen

Tiden vil vise om noen av disse i fremtiden må kjempe om ordførerklubba i en felles storkommune.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg lurte på, kan vi sette av et kvarter til å vurdere om vi kan ha fire ordførere i den nye kommunen? Da kan vi styre ett år hver!

Den om enn noe spøkefulle innskytelsen kommer fra Kvænangen-ordfører Jan Helge Jensen fra venstre side av ordfører-bordet. Kommentaren blir møtt med latter, og salen satt nok pris på litt spøk og moro innimellom de heller tunge og seriøse innleggene.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her!

Jensen har sammen med Kautokeinos Klemet Erland Hætta, Loppas Jan-Eirik Jensen og Altas Laila Davidsen takket ja til Stortingets forslag om å møtes for et felles kommunestyremøte i Alta.

Geir Are Nyeng

Geir Are Nyeng fra PWC oppfordret kommunene til å slå seg sammen før de blir tvunget til det.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det gikk av stabelen i ettermiddag, og fortsetter i morgen.Samtlige ordførere var raske med å kommentere ovenfor NRK og de oppmøtte representantene i salen at dette møtet ikke betyr at man har tatt en avgjørelse. Heller tvert om.Den endelige avgjørelsen blir tatt i løpet av ett år. Møtet i dag var kun for å prate om mulige løsninger og utfordringer knyttet til sammenslåingen.

Laila Davidsen sa det slik:

– Det er tverrpolitisk enighet om at vi er glad for at vi gjør denne utfordringen i lag.

Med det mener hun dermed at alle kommunene er glade for at de har fått samlet seg slik det ble ønsket fra øvre hold. Det det ikke betyr, er at kommunene har funnet ut av hva som er best for ens egen hjemkommune. For det er ennå ingen som har lyst til å si hverken tvert ja eller nei. Allikevel kan det tolkes dithen: de fleste vil beholde ordførerklubba for seg selv.

Se hva Kautokeino-ordføreren sier om bevaringen av det samiske språket ved en eventuell kommunesammenslåing:

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, om eventuell kommunesammenslåing

For dyrt for det samiske

Blant nøye utregnende kalkyler, planer og mulige løsninger, var det ett tema som mange mente burde vies mer oppmerksomhet – nemlig det samiske:

«Hva skjer med det samiske språket hvis kommunene slås sammen?»

«Hva med reindrifta?»

«Vil Kautokeino fortsatt bli et tospråklig område?»

Og ordføreren i Kautokeino var ikke snau med å meddele sine bekymringer ovenfor det samiske til NRK tidligere i ettermiddag:

– Jeg er redd for at vi ikke vil få nok penger til å bevare tospråkligheten vår. Bare i vår kommune nå bruker vi 27 millioner årlig. En storkommune vil kreve adskillig mer, men de pengene får vi ikke.

Hætta mener det derfor vil være vanskelig å opprettholde det samiske i den nye storkommunen, og at det derfor er grunn til å være skeptisk til den eventuelle nye løsningen. Men, som han sier:

– Det er mulig å bevare det samiske, men da må alle ønske det, legge til rette for det og stille til rette for det.

Se hva Ellen Sara Eira sier om kommunesammenslåing, og hvorfor hun er skeptisk:

Ellen Sara Eira i Kautokeino om eventuell kommunesammenslåing.

Klemet Erland Hætta var ikke den eneste som uttrykte skepsis på vegne av hele den samiske befolkningen i området. Etter statssekretær Anne Karin Olli hadde holdt sitt innlegg om hvorfor kommunesammenslåing er å anbefale, gikk Ellen Sara Eira resolutt på talerstolen og spurte om følgende:

– Hva skjer med de samiske næringene, hva skjer med samisk kultur, hva skjer med reindrifta?

Og svar fikk hun:

– Det er nedsatt et språkutvalg som skal komme med sine anbefalinger hva gjelder samisk kultur og språk i februar neste år. Før det vet jeg ikke noe spesifikt, men vi er alle opptatte av å bevare det samiske i storkommunen.

Til NRK sier Sara Eira at hun overhodet ikke var fornøyd med svaret hun fikk.

– Det forteller meg at det samiske perspektivet er fraværende. Det frister ikke med en kommunesammenslåing når ingen bryr seg.

I morgen kan sies å bli enda mer spennende enn dagen i dag. Da skal Sametinget holde innlegg, og utifra aktiviteten på talerstolen i dag, vil også trolig de bli stilt til veggs med spørsmål.

Samisk ordførerklubbe

Laila Davidsen med ordførerklubba til Klemet Erland Hætta under dagens kommunestyremøte.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Dere er ikke særegne kommuner

Det er revisjons- og rådgivningsfirmaet PWC som har utarbeidet ulike alternativer for Kvænangen, Alta, Kautokeino og Loppa. Geir Are Nyeng oppfordret på stående fot ordførerne til å slå seg sammen før det er for sent.

– Vi kommer ikke bort ifra at Stortinget har sagt at det er de største kommunene som kommer best ut av det hva gjelder økonomiske bevilgninger. De prioriterer de største. Dermed har ikke dere som små kommuner det beste grunnlaget. Jeg tror spørsmålet ikke blir om man ønsker å slå seg sammen, men med hvem. «Den som ikke vil, den skal», sa Nyeng.

Anne Karin Olli

Statssekretær Anne Karin Olli mottok mange spørsmål om hvorfor hun mente kommunesammenslåing er løsning.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Videre oppfordret han kommunene til ikke å anse seg selv om særegne og spesielle.

– Alle kommuner er spesielle på sine måter! Det er en mye bedre situasjon å ha styringa på rattet, enn å bli tvunget inn i en sammenslåing fordi man står nær konkurs og ikke har noe valg.

Klemet Erland Hætta derimot, har ikke noe tro på sammenslåing. NRK ba han om å spå fremtiden til kommunen:

– Jeg tror ordføreren i Kautokeino fortsatt sitter med klubba selv i hånda om ett år, avslutter han.

Dette er programmet for morgendagen:

Presentasjon og avslutning av gruppearbeidet

Innlegg fra Fylkesmannen

Innlegg fra Sametinget

Avslutning og oppsummering ved ordførerne.

NRK Sápmi er tilstede hele dagen, og rapporterer om hva som blir sagt og gjort. Følg med videre på www.nrk.no/sapmi.

Felles kommunestyremøte

Kommunestyremøtet fortsetter i morgen. Da skal Sametinget og Fylkesmannen holde innlegg.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.