Tror det enorme presset kan stoppe omstridt oljerør

Tidligere har multinasjonale selskaper trukket seg ut av urfolksområder. Senest trakk Statoil seg ut av et prosjekt i maorienes havområder New Zealand – men av helt andre grunner ifølge selskapet selv.

Demonstranter til hest

DEMONSTRASJONER I USA: Ved Standing Rock reservatet har urfolkene i USA samlet seg til protest mot oljerørledningen som er under konstruksjon. De er redde for drikkevannet og sine tradisjonelle områder.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Den siste uken har 1,5 millioner mennesker sjekket inn på Standing Rock sin Facebook-side.

Grunnen – vise solidaritet med urfolkene i Nord Amerika som protesterer mot et omstridt 1900 km langt oljerør de kaller «The Black Snake» som skal gå gjennom fire delstater.

200 urfolksgrupper har i månedsvis protestert mot utbyggingen fordi de frykter at dersom oljerøret skulle sprekke, ville Missouri-elven og drikkevannet forgiftes. I tillegg skal hellige gravplasser allerede være ødelagt.

Flere har tatt til ordet for at dette er et nytt overgrep mot USAs urbefolkninger.

Et slikt engasjement tror sametingspresident Aili Keskitalo vil være nøkkelen til å stoppe prosjektet, som hun mener bryter med menneskerettighetene.

– Jeg tror at jo større oppmerksomhet en sak får, så er det mulig å få dem til å trekke seg ut av kritikkverdige prosjekter, sier Keskitalo til NRK.

Aili Keskitalo ser på kart sammen med urfolksrepresentanter på New Zealand

PÅ BESØK: Sametingspresident Aili Keskitalo (t.v.) sammen med maorirepresentant Dr. Margaret Mutu ved universitetet i Auckland. Hun viser hvor på kartet Sápmi befinner seg.

Foto: Sámediggi

Statoil i urfolksområde

Hun har nylig kommet hjem fra Aotearoa, maorienes navn på New Zealand. Der hun møtte representanter for ulike maori-stammer for å høre hva de mener om at Statoil ønsker å starte oljeboring utenfor kysten deres.

Tidligere har maoriene besøkt Sametinget og bedt om samenes støtte for å stoppe Statoils oljeplaner i Aotearoa.

– Vi har allerede gitt Statoil klar beskjed om at de ikke er velkomne i våre hellige havområder, sa maori-talskvinne Hinekaa Mako til NRK den gang.

Maori talskvinne Hinekaa Mako Norman

VIL IKKE HA OLJE: Maori talskvinnen Hinekaa Mako Norman sier at de aldri har sagt ja til Statoil.

Foto: Skjermdump / NRK

Statoil startet i 2013 med seismiske undersøkelser langs New Zealands kyst.

Én uke før besøket fikk Sametinget vite at Statoil har trukket seg ut av en prosjektene sine.

– Det er klokt gjort av Statoil å trekke seg ut av prosjektet. Vi forventer at norske selskap har samme fremgangsmåte i utlandet som hjemme i Norge, sier Keskitalo.

For lite olje

Statoil bekrefter overfor NRK at de har bestemt seg for å skrinlegge oljeprosjektet på nordvest-kysten av New Zealand. Men de fortsetter med undersøkelser på østkysten.

Det har derimot ingenting med motstanden fra maoriene å gjøre, ifølge Statoil.

– Beslutning er tatt basert på potensialet for å finne olje, sier Statoils mediekontakt for internasjonal letevirksomhet Erik Haaland til NRK.

Erik Haaland ser gjennom dokumenter på Statoils kontor

STATOIL: Statoils mediekontakt for internasjonal letevirksomhet Erik Haaland til NRK sier til NRK at blant lokalbefolkningen i New Zealand er det både de som er for, og de som er i mot Statoils planlagte prosjekt.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Han legger til at Statoil er klar over at det er ulike meninger lokalt både for og i mot.

Fikk et av verdens største selskap til å trekke seg

Sametingspresidenten er overbevist om at det å legge press på selskapene hjelper.

– Også i Sápmi (områder der samer bor red.anm.) har vi eksempler på at multinasjonale selskaper har trukket seg etter press fra urfolk.

Norges første sametingspresident Ole Henrik Magga ba en av verdens største gruveselskap Rio Tinto om å trekke seg fra sine gullgruve planer, da han personlig gikk opp til leteområdet på Ráitevárre i Karasjok.

De etterkom kravet.

Handler om å «trykke på de rette knappene»

Førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter, Stener Ekern, tror at for at urfolk skal lykkes i å stoppe store selskaper i å starte opp i deres områder så gjelder det å «trykke på de rette knappene».

– Jo mer disse sioux-stammene som protesterer i Nord Dakota nå klarer å fenge den amerikanske middelklassens fantasi om at de har rett, jo større er sjansen for å lykkes, sier Ekern til NRK.

Multinasjonale selskapers inntrengning i urfolksområder er et verdensomspennende problem, ifølge Ekern, som blant annet har urbefolkningsproblematikk som spesialfelt.

– Verden er i den siste fasen av jakten på ressursene, og når vi kommer til disse ytterpunktene der urfolkene bor, så blir det konflikter.