Hopp til innhold

Trolig redningen for denne skolen

– Vi har jobbet i snart ett og et halvt år for å få dette til, så det er en gledens dag at vi nå får den beskjeden.

Storjord oppvekstsenter - skole i Tysfjord

Den mye omstridte skolen på Storjord i Tysfjord kan fortsatt bestå, men da som privat skole.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Det forteller en glad og entusiastisk leder i Storjord Montessoriforening, Leif Harald Olsen, som, sammen med de andre i styret, står for planlegginga av den private friskolen på Storjord i Tysfjord.

Utdanningsdirektoratet har godkjent planene for oppstart av skole med montessoripedagogikk på Storjord.

– At vi får godkjenningen nå, et par måneder før, hadde vi ikke forventet. Men det gir oss gode muligheter for å gjøre en skikkelig planlegging framover, før oppstart neste skoleår.

Les: Starter privatskole for å sikre bygdas fremtid

Mangler enda noe

Utdanningsdirektoratet har nå godkjent oppstart av en montessoriskole på Storjord med inntil 30 elever fra første til tiende trinn. Fortsatt mangler en del før undervisningen kan komme i gang.

– Vi fått den formelle godkjenninga av skolen. I tillegg må vi ha en driftstillatelse fra direktoratet, og så skal Fylkesmannen godkjenne lokalene. Men det er ting som er overkommelige.

– Vi har også god tro på at vi skal ha lærere på plass. Det er jo slik at halvparten av lærerstaben skal ha godkjent montessoripedagogikk, og slik som situasjonene er nå har vi to under utdanning som skal være ferdig til skolestart neste år.

Leif Harald Olsen foran tavla på skolen

Leif Harald Olsen er sterk i troen på at skolen han planlegger er i gang fra neste høst.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ikke mere avhengig av kommunen

Bakgrunnen for oppstarten av den private skolen er den usikkerheten Storjord-samfunnet har levd med i mange år da den kommunale skolen har vært en gjenganger i det kommunale budsjettet. Skolen har i mange år vært truet av nedlegging.

Les: Skolestriden: – Håper at strek er satt

Kampen for den kommunale skolen, og usikkerheta som dermed har rådd for å beholde den, var det som utløste ideen om å opprette en privat skole på stedet.

Leif Harald Olsen har stor tro på at skolen nå ser ut for å være sikret i bygda, uavhengig av eventuelle kommunale vedtak om nedleggelser og flytting av elevene.

– Tidligere har det vært veldig problematisk å få tak i lærere, og det har jo sin årsak i at det har vært usikkerhet omkring skolen. Vi har jo fått denne julegaven hvert år i budsjettsammenheng. Når budsjettet kom, så har skolen på Storjord vært en gjenganger der de ville legge den ned.

Les: Trosset kommuneledelsen og startet opp undervisningen igjen

Positivt for hele bygda

Olsen håper med det på mere stabile forhold rundt skolen i bygda, og at det er med på å sikre bosettinga på Storjord.

– Alle vet at skolen består, og de lærerkreftene som starter der vil ha en god og framtidsrettet arbeidsplass. Det er positivt løft for bygda også. En stabil skole og en stabil barnehage er livsnervene i bygda, og er helt nødvendig for å få tilflyttere, og for at folk tør å satse på å bo her.

– Har man ikke barnehage og skole, så er det i hvert fall vanskelig å få folk til på bosette seg her.

Les også: – Alvorlige mangler ved undervisninga på Storjord

Korte nyheter

  • Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK