Hopp til innhold

Trøbbel for private barnehager – frykter konkurs

To private samiske barnehager kan måtte tilbakebetale 1,4 millioner kroner til kommunen. Resultatet kan bli svekket tilbud og i verste fall konkurs.

Lemet Niillas Helander

TØFF TID: Daglig leder Lemet Niillas Helander ved Diddi mánáidgárdi i Tana vet ikke hvordan de skal klare seg dersom de må betale tilbake tilskudd.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Akkurat nå virker dette uoverkommelig for oss, sier Lemet Niillas Helander (34).

Han er daglig leder ved Diddi mánáidgárdi (barnehage) ved Tana bru. Den private barnehagen eies av Deanu sámiid searvi (Tana sameforening).

Rådmannen i Tana kommune foreslår at barnehagen må tilbakebetale 846.644 kroner over tre år. Årsaken er at den har fått utbetalt for mye i tilskudd i perioden 2013 til 2015. Dette gjelder også for den andre private samiske barnehagen, Giellavealgu, som risikerer å betale 544.676 kr.

– Det kan bli vanskelig å drive barnehagen videre. Vi har ikke regnet på hvordan vi kan utføre drifta med 300 000 kr mindre å rutte med, sier Lemet Niillas Helander til NRK.

Frykter konkurs

Foreløpig har et flertall i hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur i Tana gått inn for at kommunen ikke krever inn pengene.

Venstres medlem i utvalget, Monica Balto Anti frykter barnehagene går konkurs.

– Dette kan være kroken på døra for barnehagene, sier hun til NRK.

Også Høyres Ann Magritt Børresen argumenterte mot tilbakebetaling. Hun sier barnehagene ikke kan straffes for feilutbetaling fra kommunen.

– Feilen ligger hos Tana kommune. Det har vært et veldig komplisert regnestykke, og barnehagene har handlet i god tro. Dette er jo egentlig penger som ikke har gått tapt, men som er investert i barnehagetilbud, sier hun til NRK.

Vil kreve tilbakebetaling

Varaordfører Elisabeth Erke (Ap) er leder i hovedutvalget. Hun stemte for rådmannens innstilling, men havnet i mindretall.

– Slik jeg forstår saken og systemet for tilskudd til private barnehager, så mener jeg at barnehagene må betale tilbake, sier hun til NRK.

Erke mener denne saken egentlig ikke burde vært behandlet i utvalget ettersom det er snakk om økonomiske disposisjoner.

– Dette er en sak som må opp i formannskapet og kommunestyret, og så får vi se hva flertallsbeslutningen blir der. Dersom Ap-politikerne mener at dette er penger vi kan avse, så er jeg selvfølgelig klar til å endre standpunkt, sier Elisabeth Erke.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK