Hopp til innhold

- Trist for landbruket i Finnmark

– Regjeringen vil ta fra småbøndene og gi til de store. Konsekvensene av dette er enorme for landbruket, og spesielt i Finnmark, sier lederen i Finnmark Bondelag.

Kløkstad-gård

Tilbudet regjeringen kom med i årets jordbruksoppgjør kan i verste tilfellet bety at mange gårdsbruk må legges ned i Finnmark og i distriktene ellers i landet.

Foto: Dan Henrik Klausen

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt i dag jordbrukoppgjøret med staten. Grethe Liv Olaussen er selv bonde, og leder for Finnmark Bondelag og for Norsk Landbruksråd.

Les også:

- Brudd i jordbruksoppgjøret

- Bønder i Tana demonstrerte

- Vil satse som bonde

Hun mener at tilbudet regjeringen kom med var skuffende dårlig og at konsekvensene vil være svært negative. Men hun innrømmer at hun var forberedt på at tilbudet deres ikke kom til å være særlig positivt.

– Vi trodde likevel at når ministeren har reist rundt og prøvd å sette seg inn i landbrukssitusjonen og vært 3 turer i Finnmark, så skulle hun greie å se konsekvensene av det de selv gjør som regjering, sier Olaussen.

Grethe Liv Olaussen

Leder i Finnmark Bondelag, Grethe Liv Olaussen, er redd for at mange gårder i Finnmark må legges ned hvis regjeringen får det som de vil.

Foto: Bondelaget

Verst for bønder i Finnmark

Selv om regjeringen påstår at det vil bli like lønnsomt å drive gård i Finnmark som ellers i landet, vil det bli kuttet i investeringsordningene for landbruket i de samiske områdene og ellers i Finnmark. Og i Finnmark er det dyrere å bygge og investere i jordbruket enn det er ellers i landet.

Dette kan resultere i at de mindre gårdsbrukene får dårligere økonomi. Dersom de må slutte på grunn av det, vil ikke de store gårdsbrukene greie å ta unna all produksjonen som gjennomsnittsbrukene og de mindre gårdsbrukene står for i dag.

Mindre mat

Bondelagslederen forteller at hvis gårdsbruk legges ned betyr det færre produksjoner som vil gi mindre tilførsel av melk til meieriene, og mindre tilførsel av kjøtt til slakteriene.

Det vil også bli færre bønder som betyr et mindre og dårligere fagmiljø. Bønder er nesten avhengige av andre bønder for å kunne utveksle kompetanse og erfaringer med hverandre.

– Dermed vil det også bli vankselig for de store gårdbrukerne i det lange løp, sier hun.

Statens tilbud går nå til Stortinget for behandlig hvor alle partiene skal være med.

– Jeg håper de tenker seg om, for det er en voldsomt strukturendring for landbruket som legges opp til her. Dette er rett og slett triste greier, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.