– Det viser seg jo nå at de foreløpige resultatene som har kommet frem allerede er brukt imot oss i konsultasjoner med Sametinget. Derfor er vi redde for at vi er iferd med å grave vår egen grav med dette prosjektet, som skal vare i tre år. Når prosjektet er ferdig frykter vi at vi alle blir satt på land, sier leder for Tana og omegn sjølaksefiskerforening Bjarne Johansen.
Det såkalte (ekstern lenke) er et grensekryssende samarbeidsprogram under Det europeiske naboskaps- og partnerskapsinstrumentet (ENPI), et finansieringsinstrument som støtter EUs nabolandspolitikk.
Et av programmene er et prosjektsamarbeid om en felles atlantisk laksestamme. Prosjektet fokuserer på å bygge opp en bærekraftig kunnskapsbasert ressursutnyttelse av laksen i nordatlantiske sjøområdet, der forskere og laksefiskere deltar.
Fiskere i flere regioner deltar
Forskningssamarbeidet om bærekraftig kunnskapsbasert ressursutnyttelse av laksen i nordatlantiske sjøområdet bruker moderne forskningsmetoder og laksefiskernes tradisjonelle kunnskap for å skape en fremtidig bærekraftig, langsiktig kunnskapsbasert fiskeriforvaltning av den felles laksestammen i Barentsregionen.
Programmet har fått navnet «Kolarctic salmon» og varer i tre år, 2011-2013.
Bjarne Johansen, leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Vi deltar i samarbeidet på den måten at det er noen få fiskere i enkelte regioner som får være med på prøvefiske og å starte tidligere med fiske. De skal da ta skjellprøver og måle og veie laksen, forklarer Johansen.
Sjølaksefiskerne har imidlertid etterhvert begynt å miste troen på prosjektet.
– I utgangspunktet syntes vi at dette var et veldig godt prosjekt fordi vi også er interessert i å være med på å bevare laksen, men ikke på sånne vilkår som nå har kommet frem. Det er betenkelig at de foreløpige resultatene allerede blir brukt imot oss, sier Johansen.
Kolarctic-prosjektet er nå iferd med å opprette en genbank for laksestammene i Barentshavet. Der kan man blant annet finne ut hvor laksen er født, hvor den fanges og hvor den svømmer.
– Det er utrolig hva de kan finne ut. Det er nesten på samme måte som Kripos, som kan finne ut det meste om fisken, forklarer Bjarne Johansen.
– Veldig trist
Bente Christiansen er leder for Kolarctic-prosjektet og hun er ikke glad over å høre at sjølaksefiskerne nå akter å trekke seg fra forskningssamarbeidet.
Bente Christiansen, leder for Kolarctic-prosjektet.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Det synes jeg er forferdelig trist hvis de gjør det, fordi dette er et prosjekt hvor forskere, forvaltere og sjølaksefiskere sammen skal skape ny kunnskap. Forvaltningen skal være kunnskapsbasert og dette er noe vi har lagt vekt på i dette prosjektet ved at vi kobler sammen den forskningsbaserte kunnskapen med den erfaringsbaserte kunnskapen. Det er den erfaringsbaserte kunnskapen sjølaksefiskerne sitter på, forklarer Christiansen.
Sjølaksefiskerne hevder at resultater fra denne forskningen brukes mot dem.
– Det kan de jo ikke konkludere med, fordi vi ennå ikke er ferdige med prosjektet. Det viktige her er at hvis man ikke klarer å skaffe seg god kunnskap,så må man bruke føre-var-prinsippet. Det er faktisk bedre at vi sammen skaper denne kunnskapen,slik man kan ha et bedre og mer skreddersydd forvaltningsregime enn det vi har i dag, sier Bente Christiansen.
