Hopp til innhold

Tre typer aktivister

Det er allerede flere tusen aktivister i København i forbindelse med klimatoppmøtet, men ikke alle er like vennligsinnede.

En aktivist på klimamøtet i København.
Foto: Reuters

Til tross for at holdningene til miljøaktivistene i København er stort sett de samme, så er metodene de bruker helt vidt forskjellige.

– Vi kommer til å støte på meget forskjellige aksjonsformer under klimatoppmøtet, sier sosiolog og ph.d. Renè Karpantschof til den danske avisen Politiken (ekstern lenke).

Karpantschof forsker på protestbevegelser og demokrati.

Tre grupper

Renè Karpantschof deler de deltagende klimaaktivistene opp i tre grupper. Det er de fredlige og lovlydige. De sivilt ulydidge. Og så er det de militante.

– De tre gruppene er langt på vei enige. Alle mener at det skal radikale endringer til for å komme klimaproblemene til livs, sier han.

Forskjellen på de tre gruppene er imidlertid metodene de bruker for å nå sine mål.

– Måten de velger å vise sin utilfredshet på er svært forskjellig. Og alle gruppene har en bevisst politisk strategi, som man ikke kan ta feil av, legger han til.

Grasrota folder seg ut

Gruppen av de fredlige og lovlydige utgjør den klart største delen av aktivistene. De bakkes opp av flere hundre Non Governmental Organisations (NGO), partier og fagforeninger fra hele verden.

Blant annet hører svenske Sáminuorra til denne kategorien aktivister .

– Når den folkelige stordemonstrasjonen går gjennom København lørdag ettermiddag, møter gruppen av fredelige og lovlydige tallsterkt opp, sier Renè Karpantschof.

– Denne gruppen dekker hele grasrotspekteret og den politiske opposisjon. Det er en ekstremt blandet skare. Unge og gamle, fra intellektuelle og vitenskapsfolk til bekymrede gymnaselever, forklarer han.

Lydighet er ikke nok

Den neste gruppen, de sivilt ulydige, består primært av nettverket i paraplyorganisasjonen Climate Justice Action (CJA).

De sivilt ulydige aktivistene vil også være å finne til stordemonstrasjonen, men for dem er det ikke nok å demonstrere lovlydig.

– Ifølge CJA skal det legges ennå større press på politikerne for å få løsninger på bordet. Og det vil de blant annet gjøre ved å blokkere og forstyrre de aktiviteter, som skader miljøet under toppmødet, forklarer Renè Karpantschof.

Gruppen er ikke-voldelig. Dens største aksjon er en demonstrasjon, som går fra sentrum ut til Bella senteret 16. desember. En del av planen er at aktivistene vil bryte politiets avsperringer for å komme inn på området.

Bål og brennende biler

Den tredje grupperingen er som de sivilt ulydige aktivistene også et internasjonalt nettverk. Med den militante gruppen "Never Trust A Cop" i spissen mener de at den klassiske autonome aksjonsformen er veeen frem.

– De skriver ikke direkte noen steder at man skal lage opptøyer og slåss. Men deres oppfordringer til å aksjonere er ledslaget av plakater av bål og brennende biler, påpeker Renè Karpantschof.

– De militante mener at det er kapitalismens skyld at klimaet og jordens fremtid er truet. Det vil de understreke ved åt lage opprør nedenfra. En strategi de har brukt i andre sammenhenger, blant annet da Ungdomshuset ble ryddet, sier Renè Karpantschof.

– Det er denne gruppen sammen med de sivilt ulydige politiet har fokus på med hensyn til om de mange aktivitetene i byen kan utvikle seg til opptøyer, opplyser forskeren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.