Hopp til innhold

Tre samiske filmer nominert til europeiske priser

TV-produksjonene «Min samiska historia», «Maj Doris» og «Dacca og reinsdyrene» kan vinne pris i årets Prix Europa.

Reiulf Aleksandersen

Reiulf Aleksandersen i dokumentaren «Dacca og reinsdyrene».

Foto: Fridtjof Kjæreng / f(x) produksjoner AS

TV-dokumentaren «Dacca og reinsdyrene», som enda ikke er sendt, er nominert til beste europeiske TV-dokumentar. Dacca er et samisk ord for en ikke-same.

– Det er fantastisk. Det er sjeldent at norske filmer slår gjennom på den konkurransen, sier regissør Fridtjof Kjæreng i selskapet f(x) produksjoner AS.

Han har tidligere regissert de to første Lars Monsen-seriene: «Canada på tvers» og «På tur med Lars Monsen». I tillegg laget han serien «Snøballkrigen» i 2011 som vant prisen for beste dokumentar i Europa.

Drømmer om et samisk liv

Dacca og reinsdyrene er nå nominert i den samme kategorien.

– Filmen handler om nordmannen som drømmer om å leve et samisk liv og starter med reindrift. Ikke er alle er enige i at han skal få starte opp, sier Kjæreng, som ikke vil avsløre for mye om filmen.

Dokumentaren som varer i 58 minutter har premiere senere i år.

regissør

Regissør Fridtjof Kjæreng, f (x) produksjoner AS.

Foto: FX Produksjoner

Europeisk konkurranse

Prix Europa er en årlig festival og konkurranse for europeisk radio- og fjernsynsbransje, og arrangeres i Berlin av de europeiske kringkasterne.

De vil hedre kontinentets beste medieproduksjoner, og det deles ut priser innenfor en rekke sjangre.

To andre samiske filmer er nominert i kategorien «Iris» – en kategori hvor man retter oppmerksomheten til det etniske mangfoldet i europeiske samfunn:

  • SVTs dokumentar «Maj Doris» handler om den samiske kunstneren og skuespilleren Maj Doris Rimpi, der du kan følge hennes liv og hverdag.
  • Serien «Min samiska historia» til Sveriges Utbildningsradio (UR) følger fire unge samer som forteller om historien som er igjen i deres liv.

«Det handler om tvangsflyttinger, rasebiologi og kolonialisme, men også om kampen for deres rettigheter, å ta tilbake sitt språk og stoltheten over arven og samfunnet med andre urfolk», skriver UR i omtalen til serien.

Vinnerne kåres 19. oktober i Berlin.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK