Hopp til innhold

Tre måneder siden Fosendommen - statsråden jobber fortsatt med oppfølgingen

Sametingspresident Silje Karine Muotka er misfornøyd med måten Olje- og energidepartementet (OED) har behandlet den omdiskuterte dommen.

Olje-og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i Roan vindkraftanlegg

SITTER MED SVARET OG ANSVARET: Olje -og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) på befaring i Roan vindpark. På turen møtte hun både reineierne, Sametinget og Fosen vind.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

CO₂ i atmosfæren
420.4 ppm
1,5-gradersmålet
+1.05 °C
Les mer  om klima

– Etter min mening har OED behandlet saken feil. De burde straks etter dommen ha sagt fra at konsesjonene på Fosen er ugyldige. I stedet ser de ut til å mene at de kan gjøre et omgjøringsvedtak. Det mener jeg de ikke har lovhjemmel for, sier Muotka.

Silje Karine Muotka

RIV NED TURBINENE: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

11. oktober 2021 slo Høyesterett enstemmig fast at konsesjonen som i 2013 ble gitt av Olje- og energidepartementet (OED) til to vindkraftanlegg på Fosen var ulovlig. Urfolks rettigheter er krenket.

I dag er det akkurat tre måneder siden dommen ble avsagt.

– Jeg mener fortsatt at de 151 vindturbinene, alle veiene og infrastuktur på de ulovlige vindindustriområdene må fjernes, understreker Muotka.

Enstemmig dom

Saken gjaldt spørsmålet om utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.

Høyesterett i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket. Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse er derfor ugyldige.

Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen

KRENKER: Høyesterett slår fast at konsesjonen gitt av OED blant annet til Roan vindkraftverk er ulovlig.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen.

Det er på det rene at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse, fastslår Høyesterett.

Ny saksbehandling

OED opplyste før jul at det er nødvendig med en grundig saksbehandling for å finne ut hvordan dommen bør følges opp.

Departementet har derfor varslet vindkraftaktørene på Fosen om at de i det videre arbeidet vil gjøre nødvendige endringer for å sikre reindriftens rettigheter.

Departementets vurdering er at det er behov for et oppdatert faglig grunnlag for å komme videre i saken.

Leif Arne Jåma, Storheia, Åfjord

VINDTURBINER: Reineier Leif Arne Jåma skuer utover Storheia, der det er vindturbiner omtrent så langt som øyet rekker.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Dommen innebærer ikke at konsesjonene til vindkraftverkene har falt bort og endringer i konsesjonene forutsetter nye forvaltningsvedtak. Når forvaltningen skal fatte vedtak, må disse baseres på alminnelige krav til utredning og saksbehandling, skriver Mjøs Persen i en pressemelding.

Departementet har bedt om at det settes i gang et arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om hvordan vindkraftverk påvirker reindriften.

– Ikke riktig å ta livet av en kultur

I denne saken er det prinsipielle og økonomiske hensyn som står mot hverandre. Det vil si urfolks rettigheter mot storkapitalen.

Nettavisen trekker frem det faktum at reineierne på Fosen er få og at deres produksjon er liten. Produksjonen av strøm fra vindkraftanleggene utgjør derimot mye mer samfunnsøkonomisk.

Advokat i Nordtrafikk-saken Oddmund Enoksen

BØR IKKE RIVES: Jurist Oddmund Enoksen støtter ikke riving av de 151 vindtubinene.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Jurist Oddmund Enoksen mener det vil være helt feil å rive ned vindturbinene.

Vidar Andersen

IKKE ØDELEGGE EN KULTUR: Konstituert leder i Norske Samers Riksforbund, Vidar Andersen.

Foto: Privat

– Er man nødt til å velge etter samfunnsøkonomiske betraktninger, er det ingen tvil om hva som i så fall må velges bort. Det er reindriften, sier Enoksen til Nettavisen.

Konstituert leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Vidar Andersen, er uenig.

– Det er en forutsetning som jeg synes er feil. Du kan heller spørre om det er moralsk riktig å ta livet av en kultur. Det er et etisk spørsmål. Er det riktig å ødelegge samisk kultur? spør Andersen.

Korte nyheter

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg
  • Sávzzat ja gusat besset guohtut Herøyas

    Sávzzat ja gusat sáhttet guohtut nu go dábálaččat Herøyas, Nordlánddas. Dán čállá Biebmobearráigeahčču preassadieđáhusas.

    2022 giđa jámadedje badjel čuođi bohccot Herøyas veaikemirkkohusa dihte.

    Seamma giđa ávžžuhii maid Biebmobearráigeahčču ahte guovllu boanddat doalahit omiid bealdduin dassážii go gávdnet gos mirkkoheapmi vuolgá.

    Dál lea kártejuvvon man alla veaikedássi lei omiin, mat guhto Herøyas 2022 geasi. 33 sávzzas ja 10 gusas sáddejuvvojedje vuoivasat ja monimat veaikeanalysii. Ja dain ii lean mirkko.

    Dán vuođul lea mearriduvvon ahte oamit sáhttet guohtut nu go dábálaččat dás duohko.

    Stáhtahálddašeaddji ja politiijat eai leat vel gávdnan veaikegáldu, ja galget dahkat birasiskosiid guovllus. Eai jáhke ahte iskosiid bohtosat bohtet ovdal go guohtunáigodat álgá. Danin ii loga Šibitdoavttirinstituhtta bohccuid berret guohtut Herøyas ovdal go birasiskosa bohtosat bohtet.

    – Lea várrugasvuođa-prinsihppa ja ealliidáimmahuššan, mii dahká manne eat ávžžut bohccuid guohtut sullos. Mii leat rávven boazosámiid, ja bivdit Šibitdoavttirinstituhtta čađahit ođđa árvvoštallama go birasiskosat leat analyserejuvvon, dadjá Biepmobearráigeahču ossodathoavda Helgelánddas Hege Osen.

    Rein beiter på Herøy på Helgeland.
    Foto: Mattilsynet