– Jeg vil ha fakta på bordet, og ser derfor frem til å møte Sametingets fiskeritalspersoner, sier formann Willy Børge Pedersen i Rekelaget Nord som ivaretar kystrekeflåtens interesse.
Trålernæringa vi ha tilbake stengte felter. Siden 1972 har det nemlig ikke vært tillatt med trål i Porsangerfjorden og Tanafjorden. Reketråling ble den gang stemplet som en av syndebukkene for kollapsen i fisket i disse fjordene.
Sametinget er skeptisk til gjenåpning.
– I så fall vil vi vite på hvilke grunnlag de bygger sin motstand på, sier Pedersen.
Han setter samtidig stor pris på å få orientere Sametinget hvorfor trålernæringa vil åpne fjordene for reketråling.
– Vi har sammen med fiskeriforvaltning i lang tid jobbet for å få på plass et regelverk som er rettferdig og likt over hele landet slik at rekeressursen kan utnyttes optimalt, forklarer Pedersen.
Direktoratet vil ha prøvefiske
Fiskeridirektoratet er positivt innstilt for gjenåpning av Porsangerfjorden og Tanafjorden, men ønsker først å gjennomføre et prøvefiske - noe som støttes fullt ut av Rekelaget Nord.
– Reketråling skaper ingen konflikter lenger med annet fiske slik tidligere, hevder Pedersen.
Krever konsekvensutredning
Forslaget om gjenåpning av Tanafjorden og Porsangerfjorden kom overraskende på lokale fjordfiskere og politikere. Også Sametinget har reagert, og krever en konsekvensutredning før endelig vedtak fattes.
– Vi kan ikke risikere å få tilbake gamle tilstander med ødelagte fjorder, forklarer sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).
Hun mener det vil være viktig at lokale fiskere og samfunn får muligheter til å komme med sine meninger før det gis tillatelse.
Og legger til:
– Men også trålernæringa må lyttes til. Derfor har vi sagt ja til å treffe dem i morgen, og vi er spente på hvordan de vil argumentere for en gjenåpning av trålfisket, bekrefter Muotka.
Før Fiskeridirektoratet fatter endelig vedtak, skal de i samarbeid med Havforskningsinstituttet avholde åpne folkemøter i mars/april. Sametingsråden setter stor pris på dette.