Hopp til innhold

Trålfiskere vil overbevise Sametinget om at de ikke raserer fjordene

Leder for reketrålinga nekter å tro at Sametinget er imot forslaget om å åpne for reketråling i Tanafjorden og Porsangerfjorden. Tirsdag skal han ha et eget møte med Sametinget.

Reketrålen med dagens fangst

KREVER NYE FISKEFELTER: Trålernæringa vil ha tilbake stengte områder, og mener at de slett ikke er noen trussel for sjøsamisk fiske og kultur slik mange hevder det. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marius Harlem / NRK

– Jeg vil ha fakta på bordet, og ser derfor frem til å møte Sametingets fiskeritalspersoner, sier formann Willy Børge Pedersen i Rekelaget Nord som ivaretar kystrekeflåtens interesse.

Portrettbilde av Willy Børge Pedersen

VIL HA STØRRE TILGANG: – Det er viktig å kunne utnytte rekeressursene som befinner seg langs kysten. Derfor må Porsangerfjorden og Tanafjorden åpnes for reketråling, mener formann i Rekelaget Nord, Willy Børge Pedersen.

Foto: Privat

Trålernæringa vi ha tilbake stengte felter. Siden 1972 har det nemlig ikke vært tillatt med trål i Porsangerfjorden og Tanafjorden. Reketråling ble den gang stemplet som en av syndebukkene for kollapsen i fisket i disse fjordene.

Sametinget er skeptisk til gjenåpning.

I så fall vil vi vite på hvilke grunnlag de bygger sin motstand på, sier Pedersen.

Han setter samtidig stor pris på å få orientere Sametinget hvorfor trålernæringa vil åpne fjordene for reketråling.

– Vi har sammen med fiskeriforvaltning i lang tid jobbet for å få på plass et regelverk som er rettferdig og likt over hele landet slik at rekeressursen kan utnyttes optimalt, forklarer Pedersen.

Direktoratet vil ha prøvefiske

Fiskeridirektoratet er positivt innstilt for gjenåpning av Porsangerfjorden og Tanafjorden, men ønsker først å gjennomføre et prøvefiske - noe som støttes fullt ut av Rekelaget Nord.

– Reketråling skaper ingen konflikter lenger med annet fiske slik tidligere, hevder Pedersen.

Det er spesielt de som fisker etter kongekrabbe og reker med teiner, som frykter for en gjenåpning av reketråling slik trålernæringa har gått inn for.

Krever konsekvensutredning

Silje Karine Muotka

VIL LYTTE: Sametingsråd Silje Karine Muotka mener at alle må komme til ordet før Fiskeridirektoratet sier endelig ja til forslaget om reketråling i Porsanger- og Tanafjorden.

Foto: Andre Bendixen / NRK

Forslaget om gjenåpning av Tanafjorden og Porsangerfjorden kom overraskende på lokale fjordfiskere og politikere. Også Sametinget har reagert, og krever en konsekvensutredning før endelig vedtak fattes.

– Vi kan ikke risikere å få tilbake gamle tilstander med ødelagte fjorder, forklarer sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Hun mener det vil være viktig at lokale fiskere og samfunn får muligheter til å komme med sine meninger før det gis tillatelse.

Og legger til:

– Men også trålernæringa må lyttes til. Derfor har vi sagt ja til å treffe dem i morgen, og vi er spente på hvordan de vil argumentere for en gjenåpning av trålfisket, bekrefter Muotka.

Før Fiskeridirektoratet fatter endelig vedtak, skal de i samarbeid med Havforskningsinstituttet avholde åpne folkemøter i mars/april. Sametingsråden setter stor pris på dette.

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi