Hopp til innhold

Trålfiskere vil overbevise Sametinget om at de ikke raserer fjordene

Leder for reketrålinga nekter å tro at Sametinget er imot forslaget om å åpne for reketråling i Tanafjorden og Porsangerfjorden. Tirsdag skal han ha et eget møte med Sametinget.

Reketrålen med dagens fangst

KREVER NYE FISKEFELTER: Trålernæringa vil ha tilbake stengte områder, og mener at de slett ikke er noen trussel for sjøsamisk fiske og kultur slik mange hevder det. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marius Harlem / NRK

– Jeg vil ha fakta på bordet, og ser derfor frem til å møte Sametingets fiskeritalspersoner, sier formann Willy Børge Pedersen i Rekelaget Nord som ivaretar kystrekeflåtens interesse.

Portrettbilde av Willy Børge Pedersen

VIL HA STØRRE TILGANG: – Det er viktig å kunne utnytte rekeressursene som befinner seg langs kysten. Derfor må Porsangerfjorden og Tanafjorden åpnes for reketråling, mener formann i Rekelaget Nord, Willy Børge Pedersen.

Foto: Privat

Trålernæringa vi ha tilbake stengte felter. Siden 1972 har det nemlig ikke vært tillatt med trål i Porsangerfjorden og Tanafjorden. Reketråling ble den gang stemplet som en av syndebukkene for kollapsen i fisket i disse fjordene.

Sametinget er skeptisk til gjenåpning.

I så fall vil vi vite på hvilke grunnlag de bygger sin motstand på, sier Pedersen.

Han setter samtidig stor pris på å få orientere Sametinget hvorfor trålernæringa vil åpne fjordene for reketråling.

– Vi har sammen med fiskeriforvaltning i lang tid jobbet for å få på plass et regelverk som er rettferdig og likt over hele landet slik at rekeressursen kan utnyttes optimalt, forklarer Pedersen.

Direktoratet vil ha prøvefiske

Fiskeridirektoratet er positivt innstilt for gjenåpning av Porsangerfjorden og Tanafjorden, men ønsker først å gjennomføre et prøvefiske - noe som støttes fullt ut av Rekelaget Nord.

– Reketråling skaper ingen konflikter lenger med annet fiske slik tidligere, hevder Pedersen.

Det er spesielt de som fisker etter kongekrabbe og reker med teiner, som frykter for en gjenåpning av reketråling slik trålernæringa har gått inn for.

Krever konsekvensutredning

Silje Karine Muotka

VIL LYTTE: Sametingsråd Silje Karine Muotka mener at alle må komme til ordet før Fiskeridirektoratet sier endelig ja til forslaget om reketråling i Porsanger- og Tanafjorden.

Foto: Andre Bendixen / NRK

Forslaget om gjenåpning av Tanafjorden og Porsangerfjorden kom overraskende på lokale fjordfiskere og politikere. Også Sametinget har reagert, og krever en konsekvensutredning før endelig vedtak fattes.

– Vi kan ikke risikere å få tilbake gamle tilstander med ødelagte fjorder, forklarer sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Hun mener det vil være viktig at lokale fiskere og samfunn får muligheter til å komme med sine meninger før det gis tillatelse.

Og legger til:

– Men også trålernæringa må lyttes til. Derfor har vi sagt ja til å treffe dem i morgen, og vi er spente på hvordan de vil argumentere for en gjenåpning av trålfisket, bekrefter Muotka.

Før Fiskeridirektoratet fatter endelig vedtak, skal de i samarbeid med Havforskningsinstituttet avholde åpne folkemøter i mars/april. Sametingsråden setter stor pris på dette.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.