Hopp til innhold

Tradisjonelt kosthold skal hjelpe amerikanske urfolk å bekjempe fedme

Kostholdsendring må til for å bøte på helseproblemene til amerikanske urfolk.

Fedme

Fedme er bokstavelig talt et stadig voksende problem blant amerikanske urfolk. Nå vil flere og flere vende tilbake til sitt tradisjonelle kosthold.

Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.com

En gruppe uramerirkanere som lider av av kroniske helseproblemer på grunn av dårlig kosthold og feilernæring har gått i bresjen for å endre amerikanske urfolks kostholdsvaner.

«The Shakopee Mdewkanton Sioux Community (SMSC)», et føderalt anerkjent stammefellesskap basert i Minnesota, lanserte nylig en kampanje for å forbedre uramerikanernes ernæring, skriver nettsiden thinkprogress.org.

Kampanjen heter «Seeds of Native Health» og tar sikte på å bygge bevissthet om urfolkenes kostholdsproblemer, blant gjelder dette medlemmer av stammen.

Målet er få tilbake det tradisjonelle kostholdet med hjelp av forbilder på grasrotplan, forskere og talsmenn.

Store helseproblemer

– Ernæring er svært dårlig blant mange av våre stammefrender, noe som fører til store helseproblemer, uttaler SMSC formann Charlie Vig skrev i en pressemelding.

usunn livsstil

Inntak av hamburgere og annen skrotmat gir store helseskader.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

– Vårt samfunn har en tradisjon for å hjelpe andre stammer og uramerikanere. SMSC er forpliktet til å gjøre en stor innsats og bringe andre sammen for å bidra til å utvikle permanente løsninger på dette alvorlige problemet, skriver Vig i pressemeldingen.

Ifølge kontoret for minoritetshelse i «US Department of Health and Human Services» er nesten en av tre uramerikanere og urfolk i Alaska Natives i alle aldre overvektige.

Halvparten av kvinnene i denne gruppen regnes også som overvektig. Overflødig vekt gir en rekke kroniske helseproblemer, spesielt type II diabetes, en sykdom som medlemmer av denne populasjonen utvikler i løpet av sin oppvekst.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.