Hopp til innhold

Ordfører til en politisk motstander: – Du er en «hæstkuk»

Sentrumlista-politikeren har valgt å anmelde forholdet og ønsker at ordfører Tor Arne Andreassen blir bøtelagt.–

Ordfører og Senterparti-politker Røst

Ikke alltid like god stemning under kommunemøter i Røst. Nå blir Tor Arne Andreassen (t.v) beskyldt for å ha brukt stygge ord mot politiker-kollega Rune Ellingsen.

Foto: NRK

Under et møte om kommunesammenslåing i Røst i Nordland tidligere i år ble senterlista-politiker Rune Ellingsen kalt en «hæstkuk» av ordføreren i kommunen.

– Jeg synes det er en såpass alvorlig sak som handler om hvordan vi politikere skal snakke til hverandre. Jeg ønsker kanskje at det blir delt ut et forelegg eller en bot til ordføreren, sier Ellingsen.

Ifølge Ellingsen har han ikke fått noen unnskyldning fra ordføreren.

– Om han ber om unnskyldning vil jeg selvfølgelig akseptere det, men det har han ikke gjort, sier Ellingen, og legger til at han ikke ville anmeldt ordføreren dersom han hadde bedt om unnskyldning.

– Ingenting å unnskylde meg for

Ordfører Tor Arne Andreassen synes det er merkelig at politiker-kollegaen har valgt å anmeldte tilfellet, og angrer ikke på uttalelsene sine.

– Det er jo alltid to sider i en sånn sak. Jeg har ingenting å be om unnskyldning for, svarer Andreassen.

Ifølge ordføreren har Ellingsen hatt en like stygg ordbruk mot han tidligere, men han ønsker ikke å utdype dette. Samtidig understreker han at han blir provosert når slike ting skjer.

Andreassen mener det er verdt å ta en slik rettslig prøve for å få avklart situasjonen.

– Jeg håper at det kommer opp i retten, så får vi også sett på uttalelsene hans rettslig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vasara i Studio

Ordfører i Kautokeino, Johan Vasara.

Foto: Marte Lindi

Hvor går grensen?

Også Ellingsen mener det er viktig å få en juridisk avklaring på hvor grensen går.

– Det handler ikke om jeg taper eller ikke. Jeg vil ha en avklaring på om det er greit å uttale seg slik. Om det viser seg å være greit, betyr det jo at man kan kalle hverandre hva man vil i styrer og råd i Norge, mener Ellingsen.

Ikke uvanlig ordbruk

Tidligere ordfører i Gamvik, Roger Hansen, mener at slik ordbruk ikke er uvanlig i Nord-Norge.

– Det er ikke noe å legge skjul på at vi har en mer alminnelig frisk ordbruk her oppe i nord, og det har vi vokst opp med, sier han.

Samtidig understreker han at ordbruken burde unngås i enkelte settinger, eksempelvis kommunemøter.

Ordfører i Kautokeino, Johan Vasara, mener slike uttalelser senker nivået på møtene.

– Det er totalt uakseptabelt å kalle andre folk slike fæle ord. Samtidig er det vanskelig å styre hva en annen sier. Slik er språkfriheten i Norge, sier Vasara.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.