Hopp til innhold

Tolv reinsdyr drept

Et sørgående tog fra Bodø kjørte i en liten reinflokk tirsdag ettermiddag.

Olof Anders Kuhmunen med påkjørt rein

Olof Anders Kuhmunen har ofte møtt dette synet.

Foto: Olof Anders Kuhmunen

Påkjørt reinsdyr

Det var et grotesk syn som møtte reineieren.

Foto: Olof Anders Kuhmunen

Reineier Olof Anders Kuhmunen fikk ved 15.30-tiden tirsdag melding om 20 rein som var påkjørt og drept av toget på Saltfjellet. Ulykken skjedde omkring fem kilometer nord for Lønnsdal stasjon.


– Når jeg kom fram til stedet var det allerede mørkt. Vi klarte å finne tolv reinsdyr som var påkjørt. Disse dyrene døde momentant, forteller Kuhmunen.

Dødsfelle

Ifølge Kuhmunen skaper terrenget utfordringer for reineiere blant annet ved at rein forviller seg ned på skinnegangen, men kommer seg ikke vekk derfra.

Han forteller at de tidligere har fremmet ønsker om å sette opp gjerder langs togskinnene også andre steder i distriktet.

Påkjørt reinsdyr

Omkring 100 reinsdyr ble påkjørt av tog langs denne strekningen ifjor.

Foto: Olof Anders Kuhmunen

– Om det er mye snø i området, risikerer man at reinsdyrene ikke kommer seg opp de bratte skråningene fra skinnegangen. Vi var på befaring her i høst, og konkluderte med at stedet i slike tilfeller fort kan bli en dødsfelle for reinene.

LES OGSÅ: – Rystende at rein må lide

100 påkjørt

Reineiere i distriktet har i flere år jobbet mot å få satt opp et gjerde langs skinnegangen mellom Sørelva og Semska, for å forhindre flere tap.

Langs den mest belastede strekningen, på kun fire kilometer, ble det påkjørt og drept rundt 100 reinsdyr ifjor.

Finansieringen av et slikt gjerde er allerede på plass, men Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland sier i et brev at bygging av gjerdet ikke kan påbegynnes før en godkjent plan foreligger.

«For å godkjenne planene krever Fylkesmannen at det må foreligge en godkjent reguleringsplan, eller tas nødvendige hensyn til friluftsliv og vilt gjennom etablering av overganger for vilt, rein og folk og merking av gjerdet som reduserer faren for påflygning av fugl.»

LES OGSÅ: Spøker for jernbanegjerdet

Påkjørt reinsdyr

Reinere fortviler over situasjonen

Foto: Olof Anders Kuhmunen

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.