– Xingu-indianerne hadde en sterk følelse av at de ikke var blitt konsultert under prosessen og at brasilianske myndigheter med sine utbyggingsplaner ikke har villet gå inn i en reell dialog, forklarte stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) under sin tale i dag.
Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.
Foto: Nils John Porsanger / NRKI talen fortalte han om de erfaringene han og sametingspresident Egil Olli (Ap) gjorde da de i april i år var del av en norsk delegasjon som var på offisielt besøk i Sør-Amerika.
– Også i min gjerning som stortingspresident synes jeg det er viktig å ivareta det samiske perspektivet. Det var èn av grunnene til at jeg inviterte Egil Olli til å delta sammen med meg og en rekke andre stortingsrepresentanter på et offisielt besøk i Sør-Amerika i år. I løpet av reisen besøkte vi blant annet indianer i Xingu-reservatet, fortalte Andersen.
- LES OGSÅ:
– Konkrete urfolksspørsmål
Stortingspresidenten fortalte at besøket hos Xingu-indianerne ble både spennende og lærerik opplevelse.
Mange tusen mennesker må flyte hvis Xingu-utbyggingen fullføres.
Foto: Nils John Porsanger / NRK– Vi spiste, sov og var sammen med indianerne, og fikk blant annet høre om deres bekymringer for det store vannkraftverket som brasilianske myndigheter har planlagt i Xingu-elva. Indianerlederne frykter at utbyggingen vil presse dem ut av områdene der de lever i dag, forklarer stortingspresidenten.
Andersen mener det var naturlig for ham å ta opp nettopp denne saken under sin tale til sametingets plenum i dag.
– Jeg tok opp Xingu-saken i sametingets plenum mer som et eksempel på at når sametingspresidenten er med i en norsk delegasjon i utlandet, så blir samtalene om urfolksspørsmål veldig konkrete. Også er det et eksempel på at der erfarte de at dialogen med myndighetene er dårlig, og at vi i Norge har bedre systemer for slike samtaler gjennom konultasjonsordningene, sier Andersen.
– Regjeringen har tatt opp saken
Dag Terje Andersen opplyser at stortingsrepresentantene i den norske delegasjonen som stortingsrepresetanter tok opp den planlagte damutbyggingen med stortingskomiteer i Brasil.
Bønnestund mot Belo Monte-utbyggingen.
Foto: Eraldo Peres / AP– Så vet jeg at regjeringen i forbindelse med urfolksspørsmål og klimaspørsmål i Amazonas er i dialog med myndighetene der nede. Men det er ikke slik at vi fra norske myndigheters side forteller brasilianerne hva de skal gjøre, men vi ønsker altså å bidra til en dialog, forklarer Andersen.
Utbyggingen av den såkalte Belo Monte-demningen i Xingu-vassdraget ventes å stå ferdig i 2015 og blir da verdens tredje største demning. Byggingen vil generere 20.000 arbeidsplasser, ifølge landets gruve- og energidepartement.
Indianerne selv frykter at opptil 40.000 indianere kan bli fordrevet fra sine hjem og skoger. De frykter også at regnskogen vil forurenses og at dette vil gå utover både plante- og dyrelivet i området.
