Hopp til innhold

Vil være tøffere enn forgjengerne

Landbruksminister Lars Peder Brekk innrømmer at styringen av reindrifta har vært slapp. Nå strammer han grepet for å få ned reintallet.

Lars Peder Brekk

Statsråd Brekk på Stortinget.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Det er en vanskelig sak ettersom det tar tid å endre på ting, men samtidig er det en erkjennelse av at det har skjedd lite de 30 siste årene, og det har jeg påpekt, sier Brekk til NRK.

Kritikk av tidligere statsråder?

Innrømmelsen kom fra Stortingets talerstol tirsdag ettermiddag:

– Det er imidlertid ikke slik at det er gjort med et knips å endre en situasjon som har fått lov å utvikle seg i 30 år. Det må vi ta til etteretning. Det er nødvendig å gjøre noe, og vi gjør mer for tiden enn det er gjort før, sa senterpartistatsråden.

Overfor NRK vil han ikke utdype om dette er en kritikk av tidligere landbruksministere som ikke maktet å følge opp Stortingets krav om en mer bærekraftig reindrift.

– Jeg påpeker at lite har skjedd, sier Brekk.

Siden 1990 har seks av hans forgjengere sagt at de vil sørge for å få et reintall i Finnmark som er i samsvar med beitegrunnlaget. Ulike økonomiske tiltak er forsøkt, men likevel har tallet økt fra tusenårsskiftet og fram til i dag. I samme periode har vekten på dyrene gått dramatisk ned.

Det er også større konflikter om beiteområdene særlig i Vest-Finnmark som følge av store flokker.

Øker trøkket

Landbruksministeren vil ha en rask endring av dette.

– Jeg har satt trøkk på Reindriftsforvaltningen og min egen forvaltning i departementet. Jeg er opptatt av å følge opp det Stortinget ber oss om å gjøre. Samtidig vil jeg gi næringen muligheter til å utvikle seg på basis av en fornuftig tilpasning der de selv tar ansvaret for en utvikling som er riktig, sier Lars Peder Brekk til NRK.

I løpet av året skal siidaenes (reinbeitedistriktene) bruksregler være iverksatt. Her fastsettes også reintallet siidaene skal ha. Reindriftsloven som ble vedtatt i 2007, åpner for mer selvstyre, men likevel kan myndighetene gripe inn.

I vinter ba Landbruksdepartementet om nytt vedtak om høyeste reintall. Departementet godtok ikke Reindriftsstyrets første vedtak fordi det mente at tallet var for høyt i forhold til beitegrunnlaget.

– Kan ikke leve med dette

– Vi skal stå hardt på videre for å følge opp vedtakene som reindriftsstyret har gjort. Slik kan vi skape bedre bærekraft. Vi kan ikke lenger lever med en situasjon der vi har for mye rein, sier landbruksministeren.

Stortinget sa tirsdag nei til forslaget fra Fremskrittspartiet om en uavhengig gransking av støtte- og tilskuddsordningene til reindrifta.

Frp mener næringen er ute av kontroll, og at reintallet har økt tiltross for at det er bevilget nær to milliarder kroner for å gjøre den bærekraftig.

– Riksrevisjonen har i en årrekke fremmet krass kritikk mot forvaltningen, men likevel har det ikke skjedd noe. Jeg er skuffet fordi flertallet ikke vil ha en uavhengig gransking, sier Torgeir Trældal (Frp) til NRK.

Flertallets og landbruksministerens begrunnelse for å si nei til et granskingsutvalg, er at Riksrevisjonen har iverksatt ny undersøkelse.

– Tidligere har det jo ikke skjedd noe etter kritikken fra Riksrevisjonen. Jeg holder fast ved at landbruksministeren fraskriver seg ansvaret, sier Trældal.

Korte nyheter

  • Fovse-ákšunisttat giddejit beassama stáhtaministara kantuvrii

    Ákšunisttat bivdet stáhtaministaris Jonas Gahr Støres váldit ovddasvástádusa Fovse-áššis, ja áigot giddet beassama su kantuvrii.

    Sii áigot idjadit Stáhtaministara kantuvrra olggobealde fuomašahttin dihte ahte ihttin, geassemánu 3. beaivvi, leat 600 beaivvi vássán dan rájes go Alimusrievtti duopmu celkui olmmošvuoigatvuođarihkkuma hárrái.

    NSR Nuoraid jođiheaddji, Elle Nystad, čállá preassadieđáhusas ahte ákšunisttaid gáibádus lea ahte bieggaturbiinnat gaikojuvvojit Fovsenis.

    Ákšunisttat čállet preassadieđáhusas ahte sis leat sihke láhkkit ja oađđinseahkat, ja ahte eai dáhto sirdit iežaset jos bolesat dan gáibidivčče.

    Ákšuvdna álggahuvvui šloahta olggobealde odne, ja sihke stáhtaministtar ja oljo- ja energiijaministtar Terje Aasland deaivvadeigga singuin šloahtašilljus.

    – Vuosttažettiin de lean hui ilus dinguin deaivvadit dáppe dál. Mii leat aiddo leamaš stáhtaráđis, ja háliidan muitalit didjiide ahte ášši ii lean bisánan, dajai stáhtaministtar Jonas Gahr Støre go deaivvadii ákšunisttaiguin šloahtta olggobealde.

  • – Fovsen-ášši hehtte seanadeami

    Romssa Sámi Searvi-NSR (RSS-NSR) jođiheaddji, Hilde Pedersen, oaivvilda Fovsen-ášši hehtte seanadeami sápmelaččaid ja eiseválddiid gaskkas.

    – Mu mielas lea ilgat. Mu mielas eiseválddit fertejit čorget dili. Seanadeapmi lea veadjetmeahttun ollugiidda nu guhká go Fovsenis ain rihkkojuvvojit olmmošvuoigatvuođat, dadjá Pedersen NRK:ii.

    Lávvardaga lea 600 beaivi gollan das rájes go Alimusriekti nannii, ahte sierralobit mat leat addon guovtti bieggaindustriijaguvlui Fovsenis leat lobiheamit go rihkkot boazosápmelaččaid rievtti doaimmahit kultuvrraset.

    Guktot bieggaindustriijaguovllu leat ain doaimmas.

    Dán oktavuođas doallá RSS-NSR lávvardaga doarjjadoaluid Romssa guovddážis Fovsen boazodoalliide.

    Les på norsk

    Hilde Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ánde Gaup šaddá dán jagáš sámi BlimE-lávlu!

    Ánde lea dovddus sámi profiila Juŋká YouTube-kanálas. Dán jagáš lávlaga namma lea "Moai girde" ja lávlla lea dan birra ahte juohkehaččas lea mearkkašupmi.

    Dán jagáš BlimE-lávlagiin mihttomearri lea čalmmustahttit dan ahte juohkehaš ádde man dehálačča sii leat. Buohkat sáhttet leat mielde váikkuheamen iežaset vuogi mielde, justa nu movt sii leat ja dainna mainna sii máhttet.

    – Lávlla mearkkaša munnje ahte don duostat leat don ja ahte ii dárbbaš álo fuolastuvvat maid earát oaivvildit du birra, mo don leat oaidnit dahjege maid don barggat. 

    – Mun lean ieš jurddašan: maid earát oaivvildit jus mun gárvodan ná, dahje jus mun bijan mu vuovttaid ná? Muhto ii leat nu dehálaš maid earát oaivvildit, nu guhká go mun ieš liikon dasa, ja mii buohkat galgat sáhttit leat nu go mii háliidat leat!, dadjá Ánde.

    Son muitala ahte ođas dán jagi BlimE-lávlagis lea ahte lávlagis gullo sihke davvi-, julev- ja máttasámegiella.

    – Lea leamašan veahá hástalus, muhto lea mannan bures, dadjá Ánde.

    BlimE-lávlagat ja musihkkavideot almmuhuvvot geassemánu 16. beaivvi.

    Anders Nils Gaup / BlimE
    Foto: NRK