Hopp til innhold

– Egil er en kjekk mann

Presidentutfordrer Aili Keskitalo åpnet nesten kjærlig den første duellen med sittende president Egil Olli.

Aili Keskitalo og Egil Olli i den første duellen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Før NSR-kandidaten åpnet kanonaden mot Olli fra Ap, innledet hun altså med å si at motstanderen var en kjekk mann.

Dette er Egil Andreas Olli

Dette er Aili Keskitalo

Men det var det hele av godord om den sittende sametingspresidenten da de to møttes i NRK Sámi Radio.

Den første duellen ble tatt opp i forrige uke ettersom begge i dag var gjester i det svenske Sametinget som åpnet ny periode.

GULDAL: Egil Olli ja Aili Keskitalo studios

– Ap blir en bremsekloss

– NSR trenger ikke å spørre folk i Oslo hva vi skal mene. Dessuten trenger vi ikke å oppføre oss som ulydige unger og krangle med Jens i Oslo, og samtidig vite at han uansett ikke hører på. Vår politikk utformes av samene, og vi behøver ikke å gjøre det gjennom noe partikontor, sa NSRs presidentkandidat.

Keskitalo mener NSR skal ha æren for at det samiske folket i dag er i en bedre stilling enn tidligere.

– Jeg er redd for at Arbeiderpartiet kan bli en bremsekloss i utviklingen av det samiske samfunnet spesielt nå når Frp går fram. De øvrige partiene vil på grunn av dette reversere sin samepolitikk. Derfor er det viktig for oss at vi har et tydelig sameting, og det kan vi garantere, sa hun i debatten.

– Ap har løsningene

Egil Olli unngikk å svare på denne påstanden. Han innledet med å si at det nå er på tide med en ny politikk på grunn av nye utfordringer.

Egil Olli og Aili Keskitalo før debatten startet

Keskitalo og Olli i studio. Dette var det første av tre møter i NRK mellom presidentkandidatene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Arbeiderpartiet har en ny politikk, og vi har løsningene i forhold til den nye tiden, slo han fast.

Han forklarte at den nye politikken består i å samarbeide med andre sentrale samfunnsaktører. Spesielt trakk han fram samarbeidet med Innovasjon Norge innen næringspolitikken, samarbeidet med Samisk Høgskole og språksentrene innen språkpolitikken og samarbeidet med regjeringen og kommunene innen kulturpolitikken.

– Gjennom dette kan vi heve blant annet kulturen til et helt annet nivå enn tidligere. Uten dette samarbeidet innad i partiet ville det ikke vært mulig å få i gang en bygging av et teaterbygg for Beaivváš Sámi Teahter, sa Olli.

– Hvis NSR overtar, vil ikke den gode politikken på Sametinget videreføres. Det er gjennom samarbeid at vi kan utvikle en politikk som kommer den enkelte same tilgode, sa han.

Dette fikk Aili Keskitalo til å heve røsten i en ellers saklig debatt.

– Det er rart å høre på Egil Olli når han synes å mene at vi vet noe om samarbeid. NSR var pådriveren i arbeidet med å få samarbeidsavtaler med fylkeskommunene. Konsultasjonsavtalen med sentrale myndigheter var det vi som fikk i stand da Høyre styrte samepolitikken i regjeringen, og akkurat det er sikkert surt å høre på for Egil Olli, sa Keskitalo.

Dette er de stolt av

På spørsmål om hva den sittende presidenten er mest stolt av saker Ap har fått gjennomslag for etter at partiet tok over styringen i 2007, svarte Olli:

– Vi har løst læremiddelsituasjonen og fått ut læremidlene som var på lager, og disse får barna nå gleden av helt gratis. Dessuten får vi produsert nye læremidler.

Nils Henrik Måsø

Programleder Nils Henrik Måsø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han lovte også gratis læremidler i framtida.

Og NSRs presidentkandidat kom med en innrømmelse om læremidlene. Hun nølte ikke med å påta seg deler av ansvaret for at det fortsatt mangler læremidler.

– Vi var kanskje altfor naive da vi bevilget penger, og virkelig trodde på at samiske barn skulle få læremidler. Vi kunne aldri forestille at noen skulle være så bandittaktige og la disse mugle i kjellere, sa Keskitalo.

Likevel kritiserte hun Ap for å bruke millioner av kroner for å kjøpe gamle læremidler.

– Vi ville ha prioritert produksjon av nye. Det kan jeg garantere hvis vi kommer i posisjon, sa hun.

Keskitalo trakk også fram en sak hun spesielt var stolt over i toårsperioden hun satt som president.

– Vi fikk tatt i bruk Samefolkets fond, og har bevilget ti millioner kr til styrking og utvikling av det samiske språket. Det lovte jeg da vi startet valgkampen for fire år siden, og dette er vi altså i gang med, sa hun.

Enige om mineraler

Også den nye mineralloven, sametingsrådets forslag om retningslinjer for mineralvirksomhet og urfolksavgiften fikk temperaturen opp i studio.

– Denne saken viser at det ikke har vært noen fordel at Arbeiderpartiet har hatt styringen både av Sametinget og i regjeringen, sa NSR-kandidaten.

Egil Olli slo fast at det er behov for en egen samisk mineralpolitikk, og dermed behov for retningslinjer.

– Vi mener fortsatt at lokalsamfunnene skal få utbytte av framtidig mineralvirksomhet, og i form av arbeidsplasser, sa han og hevdet at Sametinget ikke går utover loven som Stortinget har vedtatt, sa han.

Olli svarte ikke direkte på spørsmålet om han ville slippe mineralselskapene til i samiske områder dersom de betalte en avgift.

– Vårt klare krav er at det skal bli noe igjen i lokalsamfunnene som følge av mineralvirksomhet, sa han.

Aili Keskitalo var enig i at man skal utfordre selskapene.

– Jeg synes imidlertid det var svært uklokt av Ap å lage egne retningslinjer om mineralvirksomheten uten å samarbeide med oss, sa hun.

Møtet mellom Aps og NSRs presidentkandidater var det første av tre dueller. Neste gang møtes Keskitalo og Olli på NRK2 tirsdag 1. september klokken 22.30.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget