Hopp til innhold

Tobarnsmor: – Kommunen har ikke lært av mobbedommen

Anne Kari Balto har fått nok. Hun flytter sammen med barna sine fra Karasjok. Håpet er å slippe mobbing.

Anne Kari Balto

FLYTTER FRA BYGDA: Anne Kari Balto er veldig skuffet over at skolen og kommunen ikke har gjort nok for å stoppe mobbingen av barnet hennes.

Foto: Biret Inga Kemi / NRK

– Karasjok kommune har ikke lært noe av Arnar-saken. Mobbesakene er ikke enestående. Det er kanskje mange som tenker at det ikke er vits å si fra om mobbing. De holder ut og venter til barnet er ferdig på skolen, sier Balto til NRK.

I to år har hun kjempet for å stoppe mobbingen av barnet sitt, som er elev ved Karasjok barneskole. Balto syns det er rart at det ikke er hjelp å få.

Barnet har gjentatte ganger opplevd å bli slått, spyttet på og trakassert på skolen.

Nå klarer hun ikke mer og flytter fra Karasjok. Håpet er at barnet slipper unna mobbingen.

– Håper kommunen tar mobbing alvorlig

For en drøy uke siden vant Arnar Vuolab Jørgensen (25) rettssaken i Indre og Østre Finnmark tingrett.

Ann-Mary Vuolab og Arnar Vuolab utenfor Indre Finnmark tingrett

MOR OG SØNN: Ann-Mary Vuolab og Arnar Vuolab Jørgensen utenfor Indre Finnmark tingrett i Tana.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Han ble tilkjent over 1 million kroner i erstatning fordi Karasjok skole og kommunen ikke gjorde nok for å hindre mobbingen.

Balto mener dette viser at rettferdigheten seirer.

– Det har vært en ukultur på skolen i mange år. Endelig, endelig har noen vært modig nok til å si ifra, sier Balto.

Kommunedirektør Kurt Maurstad vil ikke kommentere enkeltsaker. Han vil heller ikke si noe om Arnar-dommen, da den ikke er rettskraftig.

Maurstad syns imidlertid det er trist at familien flytter fra Karasjok på grunn av mobbing.

– Vi prøver å følge loven så godt vi kan. Vi bruker mye ressurser på å forebygge mobbing. Det er ikke greit at vi ikke kan hindre mobbing, sier Kurt Maurstad.

– Vi har gjort det vi kan

Rektor Sissel Gaup vil heller ikke si noe om enkeltsaker. Hun mener imidlertid at skolen gjør det de kan for å stoppe mobbing.

– Jeg må beklage hvis forelderen føler at barnet mobbes på skolen og at skolen ikke har gjort nok. Jeg mener at vi på skolen har gjort det vi kan. Vi har satt inn store ressurser for å følge opp elevene og forbedre skolemiljøet, hevder Gaup.

Sissel Gaup

BEKLAGER: Rektor Sissel Gaup.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder i Foreldrenettverk mot mobbing (FMM), Karianne Nergård Smitt, mener at fornektelse av fakta er vanlig i mange kommuner.

– I mobbesaker er det vanlig at man ikke erkjenner det faktum at man ikke har gjort jobben sin. Erkjennelse er viktig fordi man kan ta lærdom av dommen og tidligere praksis, sier Nergård Smitt.

Barneombudet grep inn

Karasjok har i mange år slitt med mobbing. I 2009 valgte daværende barneombud, Reidar Hjermann, å reise til Karasjok.

Barneombud Reidar Hjermann (t.h.) og rektor Arnulf Soleng

MØTTES I 2009: Daværende rektor, Arnulf Soleng og daværende barneombud, Reidar Hjermann.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Dette er et samfunn i alvorlig trøbbel med seg selv, sa Reidar Hjermann da.

Daværende rektor Arnulf Soleng innrømmet at skolen hadde et stort mobbeproblem.

– Når det dukker opp nye tilfeller av mobbing med jevne mellomrom, så viser det at vi ikke klarer å bli kvitt problemet, uttalte Soleng.

Soleng innrømmet at skolens tiltak mot mobbing hjelper i de fleste tilfeller, men i noen av sakene klarer de ikke finne en løsning.

I rettssaken mellom Arnar Vuolab Jørgensen og Karasjok kommune var Soleng et av vitnene.

Flytter fra bygda

Tobarnsmoren mener at skolens tiltak ser pene ut på papiret, men de fungerer ikke i praksis.

Hun er lei av å vente på endringer. Derfor flytter familien fra Karasjok.

Karianne Nergård Smitt, Foreldrenettverk Mot Mobbing

MÅ TA LÆRDOM: Karianne Nergård Smitt, leder i Foreldrenettverk mot mobbing.

Foto: Privat

Mobbing hadde aldri blitt akseptert på en arbeidsplass, men så lenge det er snakk om barn, så er det akseptabelt, påpeker Balto.

FMM-lederen mener dette er et skjult problem.

– De flytter stille og rolig, uten at det blir registrert noen steder. Man må begynne å registrere hvor mange barn i Norge som flytter med familiene sine fordi de blir mobbet på skolen, sier Nergård Smitt.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.