Hopp til innhold

Tobarnsmamma hevder seg i Bikini Fitness

Aina Lisa Wilks (23) er fulltidsstudent og har hatt to barnefødsler i løpet av de tre siste årene. I tillegg gjør hun det bra i Bikini Fitness.

Aina Lisa Wilks fra Snåsa trener til bikinifitness

SE VIDEO: Reportasje om Aina Lisa Wilks. Reporter: Máret Ingá Smuk - foto/redigering: Dragan Čubrilo

Aina Lisa Wilks er fra Snåsa i Nord-Trøndelag. Hun har to små gutter på 1 og 3 år, og er for tiden lærerstudent ved Høyskolen i Nord-Trøndelag.

Det hun har av fritid bruker hun stort sett sammen med ungene eller på trening.

– Da jeg begynte med dette var jeg ganske spent på hva folk ville si om det, i og med at det har vært en del diskusjoner om Bikini Fitness. Men mine nærmeste synes det bare er artig.

Forholdsvis ny sport

Bikini Fitness ble offisielt anerkjent som en ny sportsdisiplin av The International Federation of BodyBuilding and Fitness (IFBB) i 2010.

​Det er høy «babefaktor» i bikinifitness. Sminke, rumpe, hår og lår skal være perfekt før en stiller til konkurranse.

Den nye kroppsbyggergrenen bikinifitness har skutt fart siden den kom til Norge i 2012.

Kritikken mot de som driver sporten er at jentene ser ut som menn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aina Lisa Wilks

Aina Lisa Wilks liker å trene og å holde kroppen i form.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Aina Lisa Wilks har to ganger stilt opp i konkurranser. Sist hun deltok var i Oslo Grand Prix, og der ble det bronsemedalje.

– Det var veldig artig. Jeg trodde ikke at jeg skulle komme til finalen en gang. Jeg var helt i lykkerus.

– Den sørsamiske kulturen er viktig

Aina Lisa har sin bakgrunn i reindrifta, og for henne er den sørsamiske kulturen viktig.

Dette vil hun gjerne føre videre til sine to barn, to små gutter på ett og tre år.

– Når vi bor på Snåsa så bor vi nært familien. Barna kan vokse opp med reindrifta. De har også mulighet til å gå i den samiske barnehagen, der de snakker samisk hele tiden. De har veldig mye å gjøre med den samiske kulturen og får være sammen med andre samiske unger. Det synes jeg er verdifullt.

Det er knyttet mange fordommer til Bikini Fitness, først og fremst fordi utseende og fremtoning er så viktig. Det tar den unge sørsamiske kvinnen med stoisk ro.

– Jeg har flere ganger hørt at det ikke er noe fint, jenter skal ikke ha muskler eller trene styrke. Noen mener at man er egoistik. Det er mye rart man får kommentarer på. Det er ikke artig å høre slikt, men jeg har valgt å ikke ta det til meg. Det folk jeg ikke kjenner sier lar jeg bare være deres mening, sier Aina Lisa Wilks.

I kveldens «Árdna - samisk kulturmagasin» på NRK2 klokken 20.45 blir det fokus på sørsamisk kultur. I programmet møter du blant annet Ellinor Marita Jåma, som forteller om hvordan det er å være kvinnelig leder i en mannsdominert reindrift.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK