Kjærlighet har ingen grenser

Dette er to kjærlighetshistorier som viser at avstand hindrer ikke kjærlighet.

De snakker åpent om følelsene sine til hverandre, og deler deres innerste tanker om hverandre.

Det ene paret er gifteklar og planlegger bryllup, mens det andre er et nyforelsket par.

Frieriet

Gifteklare Svein Ole Granefjell og Hanne Svinsås Magga møttes i Tromsø for første gang, da de bodde i Nordens Paris. Etter ni års samboerskap er de klare for å ta det neste steget.

– Hvis jeg ikke tar helt feil så sa han noe som «Vil du virkelig gifte deg med meg?», sier Hanne og flirer godt.

– Ja, jeg spurte henne slik, ho svarte «ja», og da sa jeg «da så», sier Svein Ole muntert.

– Han er ikke den mest romantiske, men han viser kvalitetene sine på andre måter, sier Hanne.

I et romantisk hus rundt 20 minutter utenfor Røros sentrum sitter Svein Ole sammen med Hanne på en sofa i balkongen og nyter sommervarmen. Svein Ole er reineier i Gåebrien Sijte reinbeitedistrikt. Hanne er en sjøsame med reindriftsbakgrunn fra Sør-Varanger i Finnmark.

Det er hele 1628 kilometer avstand mellom Trondheims byen og Finnmarks bygden.

– Det jeg falt for var hans humor. Han mente selv at han er et godt catch, forteller Hanne.

– Ja, men det er jeg fremdeles, legger Svein Ole til og ler godt.

De har invitert 250 gjester til deres bryllup, og de gleder seg veldig til den store dagen.

– Strammer du kjeden min?

Det nyforelskede paret traff hverandre for ett år og en måned siden på Ankarede samefest i sørsamisk område.

• Les også: Sjekketriks i Ankarede

– Jeg ble fascinert av at våre navnene ligner veldig, sier Ánne Inger.

Arne Inge Nordfjell er fra Røros og jobber med rein i Gåebrien Sijte, mens Ánne Inger Birkely er reineier i Spalca reinbeitedistrikt i Kautokeino.

De har vært samboere i ett år og bosatt i Røros. De er på tur til å samle reinflokken i gjerdet for kalvemerking, men først må de reparere enduro motorsyklene sine.

– Kan du stramme kjeden min, spør Ánne Inger, som er litt usikker på uttalen på det norske ordet.

– Kjeden du liksom. Ja, den kan jeg stramme, svarer kjæresten Arne Inge mens han humrer litt.

Selv om det er en avstand på 1351 km, så ser de ikke dette som en stor utfordring. Ánne Inger flyttet til Røros.

– Jeg savner selvfølgelig familien min, sier hun.

Hun er veldig glad for at de skal ha kalvemerking, fordi da har hennes nærmeste kommet på besøk. Kalvemerking er veldig sosialt for alle reineiere på fjellet.

Venter med ekteskapet

Selv om giftemål har streifet tankene, så har de ikke hastverk med å smi seg sammen med gullringene.

– Det har vel kanskje streifet oss. Det hadde vært trivelig hvis hun kunne merket sine egne rein her. Kanskje om ett eller to år, sier Arne Inge.

– Nei, vi må jo spare på godsakene, sier Anne Inger.

Arne Inge mener at det holder med 50 gjester, men Anne Inger vil invitere hele slekta som hun ikke har tallet på.

– Jeg vil jo invitere alle tremenningene mine, sier hun og fortsetter med alle de ulike slekts benevnelsene.

Det som er sikkert er at det blir bryllup i Røros kirke i august, og om noen år så kan kirkeklokkene også ringe inn for det nyforelskede paret.