Hopp til innhold

Kjærlighet har ingen grenser

To kvinner i Nord-Sápmi fant kjærligheten i Sør-Sápmi, 1500 kilometer unna.

Montasje

KJÆRLIGHET ER I LUFTEN: Ánne Inger Birkely (25) og Arne Inge Nordfjell (32) (øverst), og Hanne Svinsås Magga (49) og Svein Ole Granefjell (51).

Foto: Peter Guttorm / NRK

Dette er to kjærlighetshistorier som viser at avstand hindrer ikke kjærlighet.

De snakker åpent om følelsene sine til hverandre, og deler deres innerste tanker om hverandre.

Det ene paret er gifteklar og planlegger bryllup, mens det andre er et nyforelsket par.

Nordsamiske kvinner fant kjærligheten hos sørsamiske menn.

Nordsamiske kvinner fant kjærligheten hos sørsamiske menn.

Frieriet

Gifteklare Svein Ole Granefjell og Hanne Svinsås Magga møttes i Tromsø for første gang, da de bodde i Nordens Paris. Etter ni års samboerskap er de klare for å ta det neste steget.

– Hvis jeg ikke tar helt feil så sa han noe som «Vil du virkelig gifte deg med meg?», sier Hanne og flirer godt.

– Ja, jeg spurte henne slik, ho svarte «ja», og da sa jeg «da så», sier Svein Ole muntert.

– Han er ikke den mest romantiske, men han viser kvalitetene sine på andre måter, sier Hanne.

I et romantisk hus rundt 20 minutter utenfor Røros sentrum sitter Svein Ole sammen med Hanne på en sofa i balkongen og nyter sommervarmen. Svein Ole er reineier i Gåebrien Sijte reinbeitedistrikt. Hanne er en sjøsame med reindriftsbakgrunn fra Sør-Varanger i Finnmark.

Det er hele 1628 kilometer avstand mellom Trondheims byen og Finnmarks bygden.

kart sør varanger røros

Dersom Hanne vil kjøre med bil fra Sør-Varanger til Røros, så må hun belage seg til rundt 20 timers biltur.

Foto: Kart / Apple

– Det jeg falt for var hans humor. Han mente selv at han er et godt catch, forteller Hanne.

– Ja, men det er jeg fremdeles, legger Svein Ole til og ler godt.

De har invitert 250 gjester til deres bryllup, og de gleder seg veldig til den store dagen.

– Strammer du kjeden min?

Det nyforelskede paret traff hverandre for ett år og en måned siden på Ankarede samefest i sørsamisk område.

– Jeg ble fascinert av at våre navnene ligner veldig, sier Ánne Inger.

Arne Inge Nordfjell er fra Røros og jobber med rein i Gåebrien Sijte, mens Ánne Inger Birkely er reineier i Spalca reinbeitedistrikt i Kautokeino.

De har vært samboere i ett år og bosatt i Røros. De er på tur til å samle reinflokken i gjerdet for kalvemerking, men først må de reparere enduro motorsyklene sine.

– Kan du stramme kjeden min, spør Ánne Inger, som er litt usikker på uttalen på det norske ordet.

– Kjeden du liksom. Ja, den kan jeg stramme, svarer kjæresten Arne Inge mens han humrer litt.

Selv om det er en avstand på 1351 km, så ser de ikke dette som en stor utfordring. Ánne Inger flyttet til Røros.

Kautokeino

Ánne Inger har litt kortere vei fra Røros til Kautokeino. Rundt 15 timers biltur.

Foto: Kart / Apple

– Jeg savner selvfølgelig familien min, sier hun.

Hun er veldig glad for at de skal ha kalvemerking, fordi da har hennes nærmeste kommet på besøk. Kalvemerking er veldig sosialt for alle reineiere på fjellet.

Venter med ekteskapet

Selv om giftemål har streifet tankene, så har de ikke hastverk med å smi seg sammen med gullringene.

– Det har vel kanskje streifet oss. Det hadde vært trivelig hvis hun kunne merket sine egne rein her. Kanskje om ett eller to år, sier Arne Inge.

– Nei, vi må jo spare på godsakene, sier Anne Inger.

Arne Inge mener at det holder med 50 gjester, men Anne Inger vil invitere hele slekta som hun ikke har tallet på.

– Jeg vil jo invitere alle tremenningene mine, sier hun og fortsetter med alle de ulike slekts benevnelsene.

Det som er sikkert er at det blir bryllup i Røros kirke i august, og om noen år så kan kirkeklokkene også ringe inn for det nyforelskede paret.

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.