Hopp til innhold

Tjoerin krïevviem Nöörjese juhtedh, menh eah åadtjoeh daesnie årrodh

Ruvhten Sïjte gåatomedajvh Sveerjesne dasseme. Dan åvteste tjoerin sijjen bovtjh Nöörjese juhtedh. Daelie dah naan stoerretjuetie krievvieh Femundmarkesne utnieh, gusnie Femunden sïjte daelvielaantem åtna. Femund sïjten åejvie, Inge Even Danielsen jeahta Ruvhten sïjte idtjin dejgujmie soptsesth åvtelen sijjen bovtjh juhtin.

– Ij maehtieh numhtie darjodh åvtelen kraannajgujmie soptsestamme, Danielsen Arbeidets rettese jeahta.

Dejpeli bovtjealmetjh provhkin sijjen bovtjh Femundmarkesne utnedh, menh jaepien 1972 raastelaake bööti, gusnie tjåådjte bovtjh Sveerjeste eah edtjh Nöörjesne årrodh. Daelie Ruvhten sïjte dåeriesmoerh laanteaajhterigujmie åtneme jïh eah nuekies gåatomedajvh utnieh.

– Dan åvteste ibie latjkoem utnieh, tjoerebe gåatomedajvem Nöörjesne nuhtjedh maam åvtelen 1972 nuhtjimh, Ruvhten sïjten åejvie, Marcus Rensberg jeahta.

Båatsoedirektööre Trööndelagen Staathaaltoejisnie , Siv Merethe Belbo jeahta satne guarkoe Ruvhten sïjte lea geerve tsiehkesne, menh jeahta dah tjuerieh Nöörjen båatsoen reaktah vaarjelidh. Ruvhten Sïjte dïjremem åådtjeme sijjieh tjuerieh sijjen bovtjh bååstede Sveerjese juhtedh. Jïs eah daam darjoeh, dellie Nöörjen byjjesfaamoe tjuerieh bovtjide jïjtjh juhtedh.

– Mijjieh sïjhtebe gaskesadtemem utnedh, juktie bööremes bovtjide sjædta. Daelie lea suehpede, jïh ibie sïjhth krievviem sturredh vielie goh daarpesjibie, menh tjoerebe mijjen njoelkedassh fulkedh, Belbo jeahta.

– Båatsoedirektööre jeehti dah edtjieh haepkiem nuhtjedh, jis ibie mijjen bovtjh jïjtjh juhtebe, menh im vïenhth mijjieh dam darjobe. Mijjieh dajvesne abpe tïjjem orreme, jïh edtjebe jåerhkedh dajvesne årrodh, Rensberg jeahta.

Rensberg jeahta dah eah sïjhth vigkiem Nöörjen båatsojne darjodh. – Lea reerenasse mij lea dåeriesmoere gåabpatjahkine laantine. Ij vielie gåaredh.

Dan åvteste dan gellie almetjh leah vaerine, dah tjuerieh dajvide mah leah aajmene nuhtjedh, Rensberg jeahta, Jïs daarpesjieh, dellie edtjieh reaktaöörnegem nuhtjedh, dïhte jeahta.

Reinsdyr
Foto: Privat

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK